På vegne av forulykkedes tre barn fremsettes det nå krav om opp mot seks millioner kroner mot Oslo Sporveier.
Kilde: Aftenposten
KJETIL KOLSRUD
HILDE LUNDGAARD
SVEIN ERIK FURULUND (foto)
Da kvinnen ble dratt inn under trikken på Holbergs plass, mistet tre barn på tre, ni og elleve år sin mor. Nå rettes omfattende krav mot Oslo Sporveier og deres forsikringsselskap. De etterlatte vil ha erstatning for både økonomisk tap og tort og svie.
- Vi mener selskapet bør bidra med det det koster å få etablert nye hjem til disse barna, samt det de har tapt økonomisk ved at moren ikke lenger kan bidra til oppfostringen. Ettersom søskenflokken nå blir splittet opp mellom Oslo og Bergen, mener vi også at selskapet bør bidra til det det vil koste å la dem treffe hverandre med jevne mellomrom, opplyser barnas prosessfullmektig, advokat Robert Robertsen.
Forsørgertapet er etter dette beregnet til ca. tre millioner for de tre barna tilsammen. Summen bestrides av selskapet, som mener den er for høy.
- På bakgrunn av det vi nå vet om Oslo Sporveiers handlinger før ulykken, vil jeg heller ikke utelukke et krav om oppreisning. Dette kravet vil bli betydelig, med tanke på grovheten i denne saken, sier Robertsen. Han utelukker ikke at også dette vil komme opp mot tre millioner, slik at den totale summen kommer opp i minst seks millioner.
- Dette kravet vil bli fremmet i forbindelse med en eventuell straffesak mot Oslo Sporveier, sier Robertsen.
Kvinnens yngste sønn, som fra barnevognen så sin mor forsvinne, kom i går hjem fra en to ukers sydenferie med sin far. Treåringen skal foreløpig ha kommet fra traumet uten store psykiske ettervirkninger.
Hennes to barn fra tidligere ekteskap, en datter på ni og en sønn på elleve, kom i går hjem fra et lengre opphold hos besteforeldrene i California, USA. Deres far vil etter sommeren ta de to med seg til Bergen, der han studerer.
- Søskenflokken blir splittet, og det er jo tragisk i seg selv. Vi håper å få til en ordning der de kan besøke hverandre med jevne mellomrom, forteller han.
Tobarns-faren er tidligere fisker fra Vardø, nå omskolerer han seg innen elektro. Han forteller at tiden etter ulykken har vært hard for både ham og barna.
- Det har vært steintøft. Det sitter hele tiden i kroppen. Man tenker jo på ungene, og hvordan de skal klare seg. Jeg tror Oslo Sporveier trenger en smell, det finnes ingen unnskyldning for det de har gjort, sier Reitan, og sikter til ulykkeskommisjonens funn vedrørende bakgrunnen for ulykken.
Kommisjonen mener trikken kjørte videre selv om trafikkledelsen var oppmerksom på uregelmessigheter i ulykkesdøren. Kommisjonen mener også at Oslo Sporveier ikke har etterlevd de sikkerhetspålegg Jernbanetilsynet ga på 90-tallet for å godkjenne svensketrikkene.
- Dette handler ikke om penger, men om å gi barna en mulighet til å etablere seg på nytt, mener han.
I morgen tar han sine to barn med til hjemtraktene i Vardø for resten av sommeren.
Krysspress. Trikkefører og Ap.-politiker Khalid Mahmood har ofte kjørt trikker med feil videre for å holde ruten. |
- Det har hendt at jeg har kjørt med dårlig magefølelse
Trikkeførere føler seg presset til å holde ruten for enhver pris.
Å tøye strikken langt er en del av hverdagen for de ansatte i Oslo Sporveier. Også for Ap.-politiker og trikkefører i 20 år Khalid Mahmood.
Han bekrefter bildet som nå blir tegnet av den pressede situasjonen i bedriften.
- Det er en svært vanskelig avveining å velge å stanse trikken og avbryte reisen for 200 passasjerer, sier Mahmood.
- Når vi ofte velger å fortsette selv om vi har problemer med vognen, er det av hensyn til passasjerene. Samtidig vet vi at ledelsen tenker økonomi og rutetider. Førerne og den operative ledelsen havner mellom barken og veden.
Blant de vanligste problemene førerne opplever, er signalfeil, feil på bremsene og dører som blokkerer. Ikke minst skaper de gamle svensketrikkene irritasjon.
- Ofte har jeg måttet stanse trikken og gå bakover for å prøve å trikse dørene til. Det har hendt jeg har kjørt videre med en dårlig magefølelse. Mitt personlige mareritt er en kortslutning i de gamle ledningene og full brann i hele vognen.
I ettertid ser den erfarne føreren at både regler og sikkerhet har vært tøyd for langt for å få det til å gli.
- Vi er vant til å ta ting på sparket. Det er det på tide at vi slutter med.
- Stemmer det at det er en kultur for å overse feil og kjøre videre?
- Jeg vil ikke kalle det en kultur. Men både operativ ledelse og vi opplever et press om å holde hjulene i gang, sier Mahmood, som likevel avviser at det blir gamblet med sikkerheten.
Også som samferdselspolitiker i Oslo bystyre reagerer Mahmood sterkt på det som er kommet frem etter ulykken. Og han prøver ikke å skyve skylden over på andre.
- Vi politikere må sammen ta ansvar for at vi har bevilget for lite penger til Sporveiene over lang tid. Nå må vi gå i oss selv og se hva så stramme budsjetter kan føre til.
- Hva bør dere ha lært?
- Vi bør tørre å skamme oss litt.