Utskrift fra Lovdata - 25.10.2015 19:26

Høyesteretts kjæremålsutvalg - HR-1994-229-K - Rt-1994-550

 

Instans

Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse.

Dato

1994-04-22

Publisert

HR-1994-229-K - Rt-1994-550

Stikkord

Sivilprosess. Saksomkostninger. Erstatningsrett.

Sammendrag

Tilkjent erstatningsbeløp i lagmannsretten lå mellom partenes påstander i lagmannsretten. Saken må da anses dels vunnet og dels tapt i lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven § 180 annet ledd jfr. § 174. - Det tilkjente beløp lå imidlertid under det beløp forsikringsselskapet hadde påstått seg ansvarlig for i byretten. Dette måtte medføre at tvistemålsloven § 172 fremdeles skal nyttes ved bedømmelsen av saksomkostningsspørsmålet for byretten, men nå basert på at den annen part hadde tapt saken.

Saksgang

Eidsivating lagmannsrett LE-1991-540 A - Høyesterett HR-1994-229-K, jnr 22/1994.

Parter

Gjensidige Skadeforsikring (advokat Kjell S Nielsen) mot A (advokat Robert Robertsen).

Forfatter

Christiansen, Aasland og Hellesylt.


Side 551

I sak om erstatning for personskade etter bilulykke, avsa Oslo byrett 2 november 1990 dom med slik domsslutning:

"1.

Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale erstatning til A med kr 3631551,- -tremillonersekshundreogtrettientusenfemhundreogfemtien -, fordelt slik:

a)

Lidt tap kr 408600,-

b)

Fremtidig ervervstap kr 1937847,-

c)

Fremtidige merutgifter kr 1205104,-

d)

Menerstatning kr 80000,-

2.

Ved betaling etter 1. januar 1991 påløper 18 - atten - % rente p.a. fra denne dato til betaling skjer.

3.

Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å erstatte As utgifter til juridisk bistand forut for saksanlegget med kr 57500,- - femtisjutusenfemhundrekroner.

4.

Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale saksomkostninger til A med kr 15000,- -femtentusen kroner. For øvrig bærer hver av partene sine saksomkostninger.

5.

Oppfyllelsesfristen settes til 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse."

Gjensidige Norsk Skadeforsikring, nå Gjensidige Skadeforsikring - heretter omtalt som "Gjensidige" - hadde for byretten lagt ned påstand om en erstatning begrenset oppad til kroner 1600000,-. Skadelidte, A, hadde nedlagt påstand om en erstatning begrenset oppad til ca 11 millioner kroner. Byretten la etter sitt resultat til grunn at saken var dels vunnet, dels tapt og avgjorde omkostningsspørsmålet utfra regelen i tvistemålsloven § 174 første ledd.

Begge parter påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. I ankesaken nedla Gjensidige påstand om erstatning begrenset oppad etter rettens skjønn til kroner 960000,-. A nedla for sin del påstand om erstatning begrenset oppad til kroner 2893000,- etter fradrag for utbetalte forskudd samt renter med tilsammen kroner 944000,-.

Eidsivating lagmannsrett avsa 28 mai 1993 dom med slik  domsslutning:

"1.

Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale til A 260000 - tohundreogsekstitusen - kroner i tillegg til tidligere utbetalt á kontobeløp kr 910000 tillagt renter med kr 172500, 15 % p.a. av kr 500000 fra 8 april 1991 til 8. juni 1993.

2.

Gjensidige skadeforsikring dømmes til å betale renter av erstatningsbeløpet, kr 260000, med 18 - atten - % rente p.a. fra 1. mai 1993 til betaling skjer.

3.

Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å erstatte As utgifter til juridisk bistand forut for saksanlegget med 25000 - tjuefemtusen - kroner i tillegg til tidligere utbetalt kr 20000.

4.

I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Gjensidige Skadeforsikring til A 190000 - etthundreognittitusen - kroner. I tillegg betaler Gjensidige Skadeforsikring utgiftene med de oppnevnte sakkyndige.

Side 552

5.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

A påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Gjensidige innga aksessorisk motanke. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 16 mars 1994 ble As anke nektet fremmet.

Gjensidige har i rett tid påkjært lagmannsrettens dom for såvidt gjelder omkostningsavgjørelsen i punkt 4 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. A har inngitt aksessorisk motkjæremål.

Gjensidige gjør gjeldende at det må bygge på feil rettsanvendelse når lagmannsretten har dømt Gjensidige til å betale As saksomkostninger for byretten og lagmannsretten, og i tillegg har dømt Gjensidige til alene å betale utgiftene til de oppnevnte sakkyndige. Til omkostningsavgjørelsen for byretten anføres det prinsipalt at As påstand ikke kunne oppfattes som en rund sum det var meningen at retten skulle skjønne innenfor. Subsidiært anføres det at partene må bære hver sine saksomkostninger for byretten.

Til omkostningsavgjørelsen for lagmannsretten gjøres det gjeldende at lagmannsretten feilaktig har anvendt tvistemålsloven § 180 annet ledd jf § 172 første ledd. Gjensidige fikk i stor grad medhold i sin anke, noe som etter Gjensidiges oppfatning må medføre at saksomkostninger tilkjennes etter tvistemålsloven § 180 annet ledd jf § 174 annet ledd. Subsidiært anføres det at partene må bære hver sine omkostninger, jf § 180 annet ledd jf § 174 første ledd.

Forutsatt at Gjensidiges subsidiære anførsel blir aktuell, krever selskapet seg tilkjent meromkostningene i forbindelse med As selvstendige anke idet denne hevdes å ha vært forgjeves. Subsidiært, under denne forutsetning, hevder Gjensidige at hver av partene må bære sine omkostninger, dog slik at Gjensidige tilkjennes kroner 10000 for unødvendige utgifter til ankeutdrag. Det er nedlagt slik påstand:

"I: I lagmannsrettens dom av 28. mai 1993 pkt. 4 gjøres følgende endring:

Prinsipalt:

I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler A kr 135000 (45000 + 80000 + 10.000) til Gjensidige Skadeforsikring.

I tillegg bærer A de rettsgebyrer som er forbundet med saken for by- og lagmannsretten samt utgiftene med de rettsoppnevnte sakkyndige.

Subsidiært:

Partene bærer hver sine saksomkostninger for byrett og lagmannsrett, dog slik at A betaler

Gjensidige Skadeforsikring kr 30000 (20000 + 10.000).

Utgiftene med de rettsoppnevnte sakkyndige likedeles mellom partene.

II: Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

A har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er korrekt for såvidt gjelder at Gjensidige er blitt dømt til å betale saksomkostninger samt omkostninger vedrørende de oppnevnte sakkyndige. A har i hovedkjæremålet nedlagt følgende påstand:

"1.

Kjæremålet tas ikke til følge.

2.

Gjensidige Skadeforsikring erstatter A sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

I aksessorisk motkjæremål gjør A gjeldende at lagmannsretten har lagt en for streng norm til grunn ved tolkingen av tvistemålsloven § 176 første ledd med hensyn til spørsmålet om hvilke omkostninger

Side 553

som må anses nødvendige for å saken betryggende utført. I motkjæremålet er det nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

1.

Omkostningsoppgaver innlevert for Oslo byrett og for Eidsivating lagmannsrett, henholdsvis kr 226240,- og kr 166250,-, legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.

Subsidiært:

2.

Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse hjemvises til ny behandling.

I begge tilfeller:

3.

Gjensidige Skadeforsikring erstatter A saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

I tilsvar til motkjæremålet er det fra Gjensidige gjort gjeldende at As anførsler faller utenfor hva Høyesteretts kjæremålsutvalg kan prøve etter tvistemålsloven § 181 annet ledd. Det er ikke nedlagt noen formell påstand, men tilsvaret må etter omstendighetene oppfattes dithen at motkjæremålet må bli å avvise.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsen i tvistemålsloven § 181 annet ledd. Utvalget kan bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, og er herunder bundet av lagmannsrettens bedømmelse av sakens bevisligheter. Bevisbedømmelse som utelukkende har betydning for omkostningsavgjørelsen, kan utvalget imidlertid prøve, jf Schei: Tvistemålsloven I side 388 - 389.

Hovedkjæremålet

Utvalget er enig med lagmannsretten i at As påstander må forstås som krav om en skjønnsmessig erstatningsutmåling innen en øvre grense.

For byretten var da forholdet at A hadde begrenset sin påstand til ca 11 millioner kroner, mens Gjensidige hadde begrenset sin påstand til 1,6 millioner kroner. Byrettens dom ble på vel 3,6 millioner kroner, det vil si mer enn Gjensidiges påstand. Isolert sett skulle derfor tvistemålsloven § 172 vært nyttet av retten ved saksomkostningsavgjørelsen, men måtte bygge på at Gjensidige hadde tapt saken.

For lagmannsretten må avgjørelsen splittes opp for så vidt gjelder anken fra Gjensidige og anken fra A.

I sin egen anke oppnådde Gjensidige en reduksjon i forhold til byrettens avgjørelse, idet erstatningsbeløpet ble nedsatt fra vel 3,6 millioner til kroner 1170000. Men dette beløp lå over Gjensidiges påstand fra lagmannsretten begrenset oppad til kroner 960000. Saken må da anses dels vunnet, dels tapt, jf tvistemålsloven § 180 annet ledd, jf § 174. Det er derfor uriktig av lagmannsretten her å avgjøre saksomkostningsspørsmålet etter § 180 annet ledd, jf § 172 første ledd.

Det tilkjente beløp ligger imidlertid under det beløp Gjensidige nedla påstand om i byretten. Dette må medføre at § 172 fremdeles skal nyttes ved bedømmelsen av saksomkostningsspørsmålet for byretten, men nå basert på at A har tapt saken.

Når det gjelder anken fra A, er lagmannsrettens henvisning til § 180 annet ledd uriktig, idet anken var forgjeves, jf også Rt-1993-358.

Side 554

Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å oppheve.

Kjæremålet har ført frem og Gjensidige må tilkjennes saksomkostninger for utvalget. Disse settes til kroner 3000.

Motkjæremålet

Utvalget kan ikke prøve lagmannsrettens konkrete vurdering av om omkostningsbeløpet måtte anses nødvendig for å få saken betryggende utført. Noen uriktig forståelse av tvistemålsloven § 176 første ledd er ikke påvist. Kjæremålet blir derfor å forkaste. Saksomkostningene for utvalget settes til kr 500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

I hovedkjæremålet:

Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 3000 - tretusen- kroner til Gjensidige Skadeforsikring innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.

I motkjæremålet :

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 500 - femhundre - kroner til Gjensidige Skadeforsikring innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.