Ytelser fra folketrygden ved varig sykdom, skade eller lyte. - Grunnstønad og hjelpestønad

Ved varig sykdom, skade eller lyte (f.eks. medfødt funksjonshemning), kan du få:

• Grunnstønad

• Hjelpestønad

• Forhøyet hjelpestønad

• Uførepensjon

Formålet med grunnstønad og hjelpestønad er å gi økonomisk kompensasjon for definerte ekstrautgifter og for ekstra hjelp på grunn av behov for særskilt tilsyn og pleie. Du kan få disse ytelsene samtidig, og du kan få dem i tillegg til uførepensjon. 

Formålet med forhøyet hjelpestønad er å gi økonomisk kompensasjon til barn og ungdom under 18 år som har et vesentlig større pleie- og tilsynsbehov enn det som kan dekkes av ordinær hjelpestønad, dersom dette øker muligheten for at barnet kan bli boende hjemme. Forhøyet hjelpestønad kan gis i tillegg til grunnstønad.

Felles vilkår for grunnstønad, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad
Det er flere vilkår som må være oppfylt for å kunne få disse ytelsene. I det følgende beskrives fellesvilkårene, de særskilte kommer under de enkelte stønadsformene.

Medlemskap i folketrygden
Hovedregelen er at alle som er bosatt i landet er medlem av folketrygden. EØS-reglene kan i noen tilfeller føre til at personer som ikke er medlemmer fyller vilkårene for rett til stønad. Trygdekontoret kan gi nærmere informasjon om dette.

Ved yrkesskade gjelder ikke dette vilkåret. Det kreves imidlertid at du var medlem av folketrygden på skadetidspunktet, men ikke på det tidspunktet som du søker om grunnstønad eller hjelpestønad på grunn av yrkesskader.

Krav om varig sykdom, skade eller lyte
Ekstrautgiftene og det særskilte tilsyns- og pleiebehovet må skyldes varig sykdom, skade eller lyte.

Krav om gjennomgått behandling for sykdommen
Du må gjennomgå nødvendig medisinsk behandling for sykdommen. Behandlingen må ikke nødvendigvis være avsluttet, men den må være kommet så langt at det kan avgjøres om sykdommen er varig. Med varig menes vanligvis 2-3 år. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare like lenge.

Grunnstønad
Grunnstønad skal helt eller delvis dekke nødvendige ekstrautgifter. Her menes de utgifter som har oppstått på grunn av lidelsen, og som friske personer ikke har. Ekstrautgiftene vil være løpende, stadig tilbakevendende. Engangsutgifter dekkes ikke av grunnstønad.

Utgiftstyper
Du får bare dekket ekstrautgifter som kommer inn under et av punktene nedenfor:

• Drift av hjelpemidler (rullestol osv)

• Transport, herunder drift av medlemmets bil

• Hold av førerhund

• Hold av teksttelefon og i særlige tilfeller tlf

• Ved bruk av proteser, støttebandasjer o.l.

• Fordyret kosthold ved diett

• Slitasje på klær og sengetøy

Du får ikke dekket utgifter til transport hvis funksjonsevnen blir nedsatt etter at du fylte 70 år. Med ekstra transport menes at du må bruke annen og dyrere transport på grunn av sykdom, skade el lyte, enn andre som bor på samme sted.

Størrelse
Ekstrautgiftene må være så store at de minst svarer til sats 1, se nedenfor. For å få høyere sats må ekstrautgiftene minst svare til satsen.

Satsene

• Sats 1 kr 6396

• Sats 2 kr 9768

• Sats 3 kr 12840

• Sats 4 kr 18900

• Sats 5 kr 25620

• Sats 6 kr 32016

Grunnstønaden er skattefri og utbetales månedlig.

Hjelpestønad
Hjelpestønad gis som økonomisk kompensasjon for ekstra hjelp ved behov for særskilt tilsyn og pleie, uavhengig av alder. Stønaden er skattefri og utbetales månedlig.

Vilkår
Hjelpestønad kan som hovedregel gis til alle som er bosatt i landet og er medlemmer av folketrygden.

Ekstrautgiftene og det særskilte tilsyns- og pleiebehovet må skyldes varig sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning (lyte).

Personen må gjennomgå nødvendig medisinsk behandling for sykdommen. Behandlingen må ikke nødvendigvis være avsluttet, men den må være kommet så langt at det kan avgjøres om sykdommen er varig (to-tre år.)

Det må foreligge et privat pleieforhold eller være slik at hjelpestønaden kan sette personen i stand til å etablere et slikt privat pleieforhold.

Særskilt hjelpebehov
Ved kartlegging av hjelpebehovet skal det legges vekt på behov for særskilt tilsyn og pleie i ulike situasjoner, både inne og ute, dag og natt. Ved vurdering av hjelpebehovet legges det også vekt på stimulering, opplæring og trening.

Privat pleieforhold
Med privat pleieforhold menes at pleie- oppgaven utføres av «private», for eksempel ektefelle, samboer, foreldre, barn eller naboer, eller at det leies privat hjelp. Utgiftene må årlig minst svare til satsen som i 2002 utgjør kr 1l 460.

Hjelpebehov som det offentlige dekker etter annen lov, for eksempel hjemmesykepleie, kan ikke dekkes av hjelpestønad. Dette gjelder selv om personen må betale egenandel til kommunen for hjelpetjenesten.

Familiemedlemmer i samme husstand forventes å gi en viss hjelp uten betaling. Den hjelpen som familiemedlemmer gir ut over det som kan forventes, regnes som likeverdig med betalt hjelp. Det er derfor ikke noe krav om at man har ekstrautgifter til leid hjelp når et slikt pleiebehov dekkes av familiemedlemmer eller andre som ikke krever økonomisk godtgjøring for arbeidet.

Forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år.
Funksjonshemmede barn og ungdom under 18 år som har et betydelig behov for ekstra tilsyn og pleie, kan få forhøyet hjelpestønad.

Det er en forutsetning at barnet/ungdommen har en varig lidelse og et betydelig større behov for tilsyn og pleie enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad.

Stønaden må også gi barnet/ungdommen økte muligheter for å bli boende hjemme.

Ved vurdering av forhøyet hjelpestønad og hvilken sats som skal brukes, legges det vekt på:

• hvor mye barnets/ungdommens fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt

• hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er

• hvor stort behov barnet/ungdommen har for stimulering, opplæring og trening

• hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

Det er den totale arbeidsbelastningen for den som utfører pleien, som er avgjørende for retten til forhøyet hjelpestønad. Direkte ekstrautgifter til leid hjelp eller inntektstap på grunn av pleien er ikke avgjørende for retten til stønaden.

Forhøyet hjelpestønad kan gis sammen med offentlige avlastningstiltak. Hvis avlastningen er meget omfattende, kan det føre til at stønaden gis med en lavere sats.

• Sats 2: kr 22920

• Sats 3: kr 45840

• Sats 4: kr 68760

Mer informasjon
Søknad (krav) om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad skal rettes til trygdekontoret. Trygdekontoret gir ytterligere informasjon om stønadene.

Se også internettsidene www.trygdeetaten.no NRK1 tekst-TV side 808 eller ring Trygdeetatens servicetelefon 810 33 810.

(Skadesiden.no)