Voldsoffererstatning

1. Innledning
I de fleste tilfeller vil politiet ha startet en straffesak mot gjerningsmannen før advokat kontaktes, og straffesakens nummer bør du meddele advokaten straks du tar kontakt. Advokaten kan da innhente de opplysninger politiet måtte sitte på, som du selv ikke har. Det kan for eksempel dreie seg om politirapporter og eventuelle rapporter fra lege om skadeomfang efter hendelsen.

2. Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger
For at advokaten skal kunne danne seg et bilde av personskaden, er det nødvendig å innhente journaler fra de leger og sykehus som har hatt deg til behandling. Legene har taushetsplikt, og for at advokaten skal få opplysningene, er det nødvendig at du gir ham en fullmakt. På den måten løser du legen fra taushetsplikten. Advokaten utsteder fullmaktsskjemaet som du må undertegne.

Det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap. Skadelidte må derfor utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig.

3. Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.
De erklæringer advokaten har behov for, vil være fra din faste lege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister. I noen tilfeller hvor skaden er mangeartet kan det bli nødvendig å innhente flere spesialisterklæringer og for hver av erklæringene må du fremstille deg for undersøkelse hos angjeldende spesialist. Normalt vil vedkommende være nevrolog, ortoped eller spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.

Valget av spesialist kan ha stor betydning for utfallet av din sak, og selve valget bør skje i samarbeide med til din advokat og eventuelt med din primærlege.

Vanligvis vil ikke spesialistene avgi noen endelig erklæring før det er gått minst to år fra skaden skjedde. Men ofte tar det lengre tid. Ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister er vanligvis lang - et halvt til ett år er ikke uvanlig. Vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og timebestilling, kan derfor skje ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger.

4. Saksbehandlingstiden
På grunn av den lange ventetiden det kan være hos spesialistene, kan fremdriften i saken bli forsinket. Dette er en av årsakene til at saksbehandlingstiden i en personskadesak kan strekke seg over flere år. Normalt kommer man til en løsning innen 3-4 år etter skadedato dersom saken løses i minnelighet, dvs. at saken ikke går til retten. Noen saker er relativt greie og oversiktlig fra et medisinsk synspunkt, slik at saksbehandlingstiden blir kortere.

Dersom det ikke lykkes å komme til enighet om erstatningens størrelse, kan det bli nødvendig å gå til søksmål. Om dette skjer, kan det gå ytterligere 2-4 år før saken blir endelig avgjort.

1. Sykepenger
Blir du sykmeldt på grunn av skaden, har du normalt krav på sykepenger fra folketrygden. Disse kan løpe i inntil ett år fra du ble sykmeldt og gir 100% dekning av din faste lønn, men eventuelt tap av overtidsgodtgjørelse eller bonus, blir ikke dekket av sykepengeordningen. Dermed kan det oppstå et lønnstap som du har krav på å få dekket av forsikringsselskapet.

Det tilføyes at det er viktig at du får kontakt med din saksbehandler på trygdekontoret så tidlig som mulig. Be gjerne om et møte med vedkommende og legg frem din sak for ham/henne. Saksbehandleren vil også kunne gi deg en orientering om hvordan du skal forholde deg dersom medisinsk rehabilitering eller yrkesmessig attføring blir aktuelt. Trygdekontoret er pliktig til å orientere deg om dine rettigheter etter trygdelovgivningen. All erfaring viser at du har mye å hente med selv å «stå på» overfor trygdemyndighetene samt å komme i dialog med rette vedkommende på ditt lokale trygdekontor.

2. Medisinsk rehabilitering
Etter ett år med sykepenger, går man som regel over på medisinsk rehabilitering og man får rehabiliteringspenger. Disse utgjør ca. 2/3 av din faste lønn, slik at det oppstår et lønnstap. I tillegg kommer tap som følge av de årlige lønnsjusteringene ettersom trygdeytelsene baseres på den inntekt du hadde før skaden. Også dette tapet skal erstatningen dekke.

Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at du får aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Man kan gå på rehabiliteringspenger i inntil ett år. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

3. Attføringspenger
Når du har gått på rehabiliteringspenger, men fortsatt ikke er i stand til å arbeide, vil du gå over på yrkesmessig attføring. Attføringspengene ligger på samme nivå som rehabiliteringspengene. Når du går over på attføringspenger, vil din trygdesak bli overført fra trygdekontoret til arbeidskontoret. Arbeidskontoret skal hjelpe deg til å komme tilbake i arbeidslivet. Man vil derfor forsøke deg i jobbtrening i et yrke man mener ligger til rette for deg. Det er ikke uvanlig at man forsøker med forskjellige typer arbeide. Tiden man går på yrkesrettet attføring varierer fra tilfelle til tilfelle. Normalt vil man ha avklart situasjonen innen ett år, men særlig når det gjelder unge skadelidte, kan rehabiliteringsperioden bli lengre - opptil 2-3 år har vi sett eksempler på.

4. Uførepensjon
Dersom det etter rehabiliterings- og attføringsperioden konkluderes med at du overhodet ikke kan gå tilbake til arbeidslivet, eller bare kan arbeide i en redusert stilling (f.eks. 50%),vil din trygdesak bli overført fra arbeidskontoret til trygdekontoret igjen. Er arbeidsevnen nedsatt med minst 50%, har du krav på uførepensjon. Enten du får 50% eller 100% uførepensjon, vil det oppstå et inntektstap som voldsoffererstatningen skal kompensere. En innvilget uførepensjon gjelder i utgangspunktet frem til du fyller 67 år, og fortsetter deretter som alderspensjon. Det er ikke uvanlig med en ny vurdering av din uføresak etter 2-3 år. Dette gjelder særlig for unge skadelidte.

5. Stønader
Etter folketrygdlovgivningen kan du ha krav på forskjellige typer stønader. Reglene er for kompliserte og omfattende til at det kan gis en utfyllende redegjørelse for dem her. Den mest aktuelle stønaden er grunnstønad hvis skaden medfører ekstrautgifter av betydning.

Hvis du på grunn av skaden må ha tilsyn og pleie, har du krav på hjelpestønad. Tidligere kunne man også få hjelpestønad til hjelp i huset, men dette falt bort fra 1. januar 1992. De som allerede hadde fått innvilget hjelpestønad for dekning av utgifter til hjelp i hjemmet, fikk imidlertid beholde den.

Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg.

Du kan få ytterligere informasjon om trygdens stønadsmeny ved som nevnt å henvende deg til ditt trygdekontor. Det er utgitt en rekke brosjyrer som kan være grei å få med seg. Også av denne grunn er det viktig å få en personlig kontakt med trygdekontoret.

Etter gjeldende rett plikter skadelidte å utnytte de rettigheter som følger av trygdelovgivningen. I en erstatningssak uttrykkes dette gjerne slik at «trygden ligger i bunnen». Det blir med andre ord det overskytende tapet som kan kreves dekket av voldsoffererstatnngen.

Staten plikter å erstatte følgende:

1. Påført inntektstap
Dette er det tap som løper fra skadetidspunktet og frem til det såkalte oppgjørstidspunktet, dvs. datoen for når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap utgjør differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger og eventuell uførepensjon.

Erstatningen for påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning, dvs. at du også får utbetalt den skatt du skal betale av erstatningsbeløpet. Når du får utbetalt lønn fra arbeidsgiver, er jo som kjent skatten trukket ifra før utbetaling skjer. Vi råder deg til å avsette skattedelen på en særskilt konto, slik at du har pengene tilgjengelig når kemneren krever skatten innbetalt. Du er selv ansvarlig for at skatten blir betalt. Dette er erstatningsordningen uvedkommende, men staten plikter å sende melding om utbetalingen til likningskontoret.

2. Fremtidig inntektstap
Ved erstatningsoppgjøret forutsettes det normalt at du uten skaden ville ha vært i arbeide frem til du fyller 67 år og skulle gått over på alderspensjon.

Erstatningen for tap i fremtidig erverv er ikke skattepliktig som inntekt. Du får derfor bare erstattet nettotapet, dvs. inntektstapet etter fradrag av skatten.

Det årlige nettotapet multipliseres med antall gjenværende yrkesaktive år fra oppgjørs-tidspunktet og utbetales med fradrag for 5% årlig rente i tapsperioden som et engangsbeløp. Dette innebærer at du ved oppgjøret får erstatning for et tap som ikke vil påløpe før om f.eks 20 år. For deg kan dette på mange måter synes som en fordel - du får jo penger i dag som du uten skaden ikke ville ha fått før om 20 år i eksemplet ovenfor. Men vår erstatningsordning er så «viselig» innrettet at man ikke vil gi deg denne fordelen ubeskåret. Som nevnt fratrekkes renter i erstatningen. Det tapet som først påløper i f.eks. det 20. året, vil derfor gjennom såkalt neddiskontering av bruttoerstatningen til dagsverdi - etter f.t. 5% årlig rente - bli redusert til et beløp som ikke er større enn at når man legger til renter hvert år i 20 år, så vil det reduserte beløp inklusive renter, bli lik nettotapet i det 20. året. Tilsvarende blir det for tap som påløper i de øvrige år.

Denne måte å beregne erstatningen av fremtidstapet kaller man som nevnt for neddiskontering til dagsverdi av fremtidige ytelser. Dette innebærer at erstatningen blir mindre enn det beløp man kommer til ved å multiplisere det årlige nettotapet med antall gjenværende yrkesaktive år. Diskonteringsrenten er altså for tiden 5% pr. år og det forutsettes at du i gjennomsnitt inntil erstatningen etterhvert «forfaller» til forbruk, er i stand til å anbringe erstatningsbeløpet slik at du får en så stor avkastning på kapitalen. Hvis du ikke klarer å oppnå en avkastning på 5% årlig, er i utgangspunktet engangserstatning «dårlig butikk» for deg som skadelidt. Derfor er det viktig at du tenker deg godt om når erstatningen kommer til utbetaling og skal plasseres. Sett pengene først i bank til høyeste rente og med fri rett til å disponere kontoen uten rentefradrag (dekortfri konto). Hvis innskuddet er stort - 1 mill. eller større - pleier bankene å godta et slikt vilkår. Videre disposisjoner bør skje i samråd med fagfolk hvor hensynet til sikkerhet og likviditet er viktig. Dernest kommer, slik jeg i normaltilfellet ser det, hensynet til avkastning.

3. Påførte og fremtidige merutgifter
Nødvendige eller rimelige utgifter til legebesøk, fysioterapeut, tannlege etc. har du krav på å få dekket av staten i den grad trygden ikke dekker disse. Videre dekker erstatningen transportutgifter i forbindelse med legebesøk og behandlinger. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer slik at du kan dokumentere utgiftene. Kvitteringene er også til stor hjelp når man skal vurdere de fremtidige merutgiftene.

Har man behov for særlige hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også disse utgiftene være dekningsmessig. Det samme gjelder for utgifter til rengjøring og vedlikehold av bolig i den grad man ikke lenger klarer å utføre slikt arbeide selv og utgiftene ikke dekkes av trygden. Som nevnt er kriteriet at utgiftene ansees som nødvendige eller rimelige som følge av voldsskade.

Ved vårt kontor har vi laget et eget skjema over hvilke utgifter som kan være aktuelle. Vi ber når klientforholdet begynner, om at du fyller ut dette.

4. Ménerstatning
Ménerstatning er erstatning for de rent medisinske følger av skaden og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer i det vesentlige etter standardiserte regler, men det skal også tas hensyn til ménets betydning for den personlige livsutfoldelse (individuelle hensyn).

For å ha krav på ménerstatning må man normalt ha blitt påført minst 15% medisinsk invaliditet og den må være varig. Erstatningens størrelse avhenger i det vesentlige av størrelsen på den medisinske invaliditeten og skadelidtes alder på skade-tidspunktet.

5. Voldsofferserstatningen er begrenset oppad til 20 ganger folketrygdens grunnbeløp, uansett hvor stort skadelidtes egentlige tap er.

1. Ulykkesforsikring
Mange skadelidte har tegnet ulykkesforsikringer, enten privat eller kollektivt via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Etter nærmere betingelser vil disse gi en utbetaling som kommer i tillegg til det som følger av punkt IV ovenfor. Er skaden skjedd i ditt arbeide, må du sjekke at arbeidsgiver melder fra til det aktuelle forsikringsselskap og trygdekontoret.

Fører eller passasjer i bil som blir påført varig medisinsk invaliditet, vil i tillegg til ovennevnte forsikringer, som regel være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkesforsikring. Dette er en tilleggsdekning, men faktum er at denne dekningen er tegnet på ca. 97% av alle forsikrede personbiler. Forsikringen kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er under 15%. Som regel er utbetalingen maksimert til kr 200.000,- ved 100% medisinsk invaliditet.

2. Ferie- og fritidsforsikring
I disse forsikringene er det ofte innarbeidet en ulykkesforsikring. Mange glemmer dette idet de tror at forsikringen kun dekker tap av feriebagasje og fri hjemreise ved skade eller sykdom.

3. Kredittkort, medlemskap i foreninger etc.
Enkelte kredittkortselskaper har innarbeidet en ulykkesforsikring i kortet. Undersøk om du har slike ordninger. Videre har enkelte idrettslag og foreninger tegnet ulykkesforsikringer for sine medlemmer.

Orienter deg hos ditt lag/forening hvorvidt det er tegnet forsikringer som kan være aktuelle i din sak.

4. Pensjonsforsikringer
Er man dekket under en pensjonsforsikring, gjerne i arbeidsforhold (kollektiv pensjonsforsikring) eller ved såkalt egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES), vil tap av ervervsevnen utløse krav mot angjeldende livsforsikringsselskap om dekning av uførepensjon. Dette er en månedlig ytelse som skal gi erstatning for løpende inntektsbortfall som følge av tap av ervervsevnen.

Uførepensjon i arbeidsforhold reduserer imidlertid erstatningen fra forsikringsselskapet på samme måte som uførepensjon fra folketrygden.

5. Gjeldsforsikring
Dersom du har tegnet gjeldsforsikring, vil denne etter en skade kunne dekke det resterende av dine låneforpliktelser på boliglån. Vilkårene er noe forskjellig fra selskap til selskap. Noen krever minst 50% medisinsk invaliditet, mens andre (de beste ordningene) kommer til utbetaling dersom du mister minst 50% av ervervsevnen som følge av skaden.

Når du engasjerer advokat er det du som er oppdragsgiver og som sådan ansvarlig for dekning av advokatens salær og utgifter. Forsikringsselskapene plikter imidlertid å dekke utgifter for det som heter «nødvendig juridisk bistand» før tvist evt. er oppstått mellom partene. Hva som ansees som nødvendig juridisk bistand, er det i praksis selskapene som i sin egen interesse bestemmer, dvs. begrenser, og som det derfor kan bli uenighet om. Det hender derfor at du ikke får full refusjon for salær og utgifter fra det ansvarlige selskap for å få utredet skadeomfanget, dvs. dekning for utenrettslig bistand fra den advokat du har engasjert.

Går saken til retten, er det retten som fastsetter såvel utgifter og salær forut for stevning (utenrettslig bistand), som utgifter og salær etter at stevning er tatt ut (rettssakens omkostninger).

De fleste har en rettshjelpsforsikring innebygget i sin bilforsikring, eller i sin hjem- eller villaeierforsikring. Under visse vilkår kan denne komme til anvendelse hvor tvist oppstår og dekke salæret f.eks. fra uttak av stevning så langt rettshjelpforsikringen rekker, men med fradrag for en viss egenandel som du må betale selv.

Når du engasjerer advokat, vil det normalt bli inngått en oppdragsavtale som regulerer forholdet mellom deg og din advokat. Dette er praksis ved vårt kontor i personskadesaker.

Under sakens gang vil vi i henhold til oppdragsavtalen sende deg kopier av alle brev/dokumenter som kommer inn i din sak og alle brev som sendes ut. Du må på din side huske på å ta kopi til deg selv av de dokumentene du sender advokaten. På den måten vil din saksmappe inneholde de samme dokumentene som advokatens, og du kan kontrollere fremdriften i saken, samt påpeke eventuelle feil.

Synes du at fremdriften i saken er for dårlig, bør du be om et møte med advokaten.

I vel 90% av personskadesakene ved vårt kontor kommer vi til en minnelig løsning med forsikrings- selskapene. At en sak går til retten, er derfor heller unntaket enn regelen. Mange er ikke klar over dette.

Av de sakene som går til retten, er det igjen enkelte som blir forlikt før hovedforhandlingen. Av de som går til hovedforhandling, er det igjen noen få som blir forlikt under rettsforhandlingene. Dommeren vil nesten alltid spørre om det er muligheter for forlik.

Situasjonen i rettssalen er ukjent for de fleste. Mange blir derfor nervøs og usikker når hoved-forhandlingen nærmer seg. Dette er forståelig. Normalt avtar imidlertid nervøsiteten seg når rettssaken først er kommet igang.

Forhandlingene i retten finner normalt sted i en saklig og rolig atmosfære, og etter lovbestemte regler. Først får skadelidtes advokat, benevnt prosessfullmektig, ordet for å gjøre rede for sakens faktum og bevis og de rettsregler som er av betydning for å nå frem med kravet i saken. Innledningsforedraget, som dette kalles, avsluttes med at advokaten nedlegger påstand. Påstanden innebærer normalt et krav om at selskapet dømmes til å betale erstatning begrenset oppad til et bestemt beløp etter rettens skjønn, samt at selskapet dømmes til å betale skadelidtes saksomkostninger før og etter saksanlegg. Deretter får motpartens advokat ordet til innledningsforedrag og nedleggelse av påstand.

Når motparten er ferdig, tar retten ofte pause. Deretter begynner bevisførselen.

Du vil da få anledning til å avgi partsforklaring. Partsforklaringen starter med at dommeren ber deg forsikre at du vil si den hele og fulle sannhet og ikke skjule noe som er av betydning for saken. Dette kalles formaning. Deretter vil først din advokat få stille deg spørsmål, så motpartens advokat og til slutt vil dommeren kunne stille spørsmål. Partsforklaringen er alltid meget viktig for at retten skal få et korrekt inntrykk av tvistens faktiske sider (personskadens omfang, årsakssammenheng, tap i fremtidig erverv og merutgifter).

Etter partsforklaringen vil eventuelle vitner i saken bli avhørt. Dette skjer på samme måte som ved partsforklaringen.

Har man flere vitner, skal de gjerne ikke forklare seg om det samme, men om forskjellige sider ved saken. På den måten får vi belyst flere spørsmål saken reiser.

Det hender at befaring av skadestedet og/eller skadelidtes hjem finner sted. Befaring av hjemmet kan være nødvendig for at retten skal få en bedre forståelse av behovet for eventuell nødvendig ombygging av boligen.

Når vitnene er ferdig med sine forklaringer, vil den eller de sakkyndige avgi forklaring.

Etter bevisførselen (herunder forklaring fra de sakkyndige), vil din prosessfullmektig få ordet til oppsummering, dvs. avsluttende innlegg - også kalt prosedyre. I prosedyren vil advokaten på grunnlag av det som er fremkommet under bevisførselen, redegjøre for hvilke konklusjoner man må trekke, både forsåvidt gjelder faktum og jus. Der det er nødvendig vil prosessfullmektigen også imøtegå de synspunkter motparten har kommet med i sitt innledningsforedrag. Til slutt nedlegges endelig påstand.

Motpartens prosessfullmektig gis så ordet til prosedyre.

Dernest får så din advokat ordet til eventuell replikk. I replikken imøtegår han kort det motparten har anført i sin prosedyre. Til slutt får motparten ordet til eventuelle bemerkninger til replikk. Dette benevnes duplikk. Etter dette tas saken opp til doms og retten heves.

Dommen blir ikke avsagt i retten umiddelbart etter at hovedforhandlingen i en sivil sak er avsluttet. Alt etter sakens vanskelighetsgrad og omfang, vil det normalt gå en til to måneder inntil dom foreligger. I enkelte spesielle tilfeller kan det ta lengre tid.

Dersom begge parter aksepterer domsresultatet, er saken endelig avgjort. I motsatt fall har hver av partene anledning til å anke. I så fall må ny behandling skje i lagmannsretten. Fra anke inngis og til saken kommer opp til behandling, tar det vanligvis minst ett år. Lagmannsrettens dom kan ankes videre til Høyesterett, men de fleste anker blir avvist i Høyesteretts kjæremålsutvalg som virker som en silingsinstans. I så fall blir lagmannsrettens dom endelig.

Det tilføyes at også etter anke har partene anledning til å inngå forlik på ethvert tidspunkt av sakens gang.