Uførepensjonister i arbeid

I disse dager inviteres 15000 uførepensjonister til samtale ved trygdekontorene. Både trygdeetaten og Aetat tar i bruk betydelige ressurser for å hjelpe uførepensjonister i arbeid.

Med støtte i Stortinget tok Regjeringen våren 2000 initiativet til reaktiviseringsprogrammet ”uføre i arbeid”. Bakgrunnen er stigende antall uføre. Det er et ønske å gi uføre med arbeidsevne og motivasjon mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet.

Trygdeetaten har flere ordninger som skal legge til rette for at du kan kombinere arbeid og uførepensjon.

Friinntekt ved siden av uførepensjon
Når du har hatt uførepensjon i ett år, eller det er gått ett år siden uføregraden ble endret, kan du ha en friinntekt på opptil ett grunnbeløp (G: kr 54.170 pr. mai 2002) i tillegg til full pensjon før uføregraden blir redusert. Hvis du har gradert uførepensjon, kan du i tillegg til friinntekten alltid ha den inntekten som er fastsatt i vedtaket i forhold til uføregraden.

Treårsregelen: rett til å få tilbake uførepensjon etter arbeidsforsøk
Har du mulighet til å prøve deg i en stilling med inntekt over grunnbeløpet, beholder du retten til din uførepensjon i inntil tre år. Dersom du ikke har mulighet til å fortsette å arbeide, trenger du ikke å søke om uførepensjon på nytt («frysordningen»). Deltar du i yrkesrettet attføring før du går over til lønnet arbeid, kommer tiden i attføring i tillegg til de tre årene.

Pensjonsgivende inntekt - nye regler
Nye regler for å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt gjør det mer lønnsomt enn tidligere å øke arbeidsinnsatsen til inntekt over grunnbeløpet. Regelendringen er en prøveordning. Hvis du har hatt uførepensjon i minst ett år og melder fra om inntektsøkningen, får du en gunstigere fastsettelse av ny uføregrad når den skal reduseres på grunn av økt arbeidsinntekt. Trygdekontoret orienterer nærmere.

Fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden
Dersom du har langvarig/kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan du eller arbeidsgiver søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden. Det er trygdekontoret der arbeidstakeren bor som avgjør søknaden om fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Hjelpemidler og ergonomisk tilrettelegging i arbeid og attføring
Det kan gis stønad til hjelpemidler og ergonomisk tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har et økonomisk ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen når den ansatte har arbeidet i mer enn seks måneder. For utgifter som overstiger 1/2 G, kan det gis stønad fra folketrygden. Arbeidsgiver har ikke det økonomiske ansvaret på 1/2 G når:

Du er under yrkesrettet attføring i bedriften
Du er nyansatt og har behov for tilrettelegging/hjelpemidler de første seks månedene
Du har en yrkeshemning som er slik at arbeidsmiljøloven gir adgang til oppsigelse
Det på grunn av funksjonshemningen må opprettes en ny funksjon for deg i bedriften.

Tilrettelegging av arbeidsplassen er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave som krever tett samarbeid. Funksjonsvurderingen skal gjøres av fagfolk med kompetanse om den aktuelle funksjonshemningen. Dersom bedriften har verne- og helsetjeneste, har de ofte fagfolk som kan gjøre en funksjonsvurdering. Dersom bedriften ikke har verne- og helsetjeneste, kan det tas kontakt med kommunehelsetjenesten. Hjelpemiddelsentralen er et tverrfaglig ressurs- og kompetansesenter, der personalet har kunnskaper om funksjonshemninger, hjelpemidler og ergonomiske tiltak. Sentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i fylket. De kan gi faglig råd og hjelp om tilrettelegging av arbeidsplassen både på generelt grunnlag og i enkeltsaker. Søknader om hjelpemidler avgjøres av hjelpemiddelsentralen når det er behov for IKT-hjelpemidler og av trygdekontoret/fylkestrygdekontoret når det er behov for andre typer hjelpemidler.

(Skadesiden.no)