Når du har rett til rehabiliteringspenger 

NB! Arbeidsavklaringspenger er en ny stønad som fra 1. mars 2010 skal erstatte de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

I NOU 1976: 58 defineres begrepene rehabilitering og attføring som ”det planmessige arbeid for å hjelpe funksjonshemmede (uføre) personer til i størst mulig grad å klare seg selv og å oppnå høvelig sysselsetting og sosial tilpassing.”

Ved medisinsk rehabilitering tar man sikte på å stoppe sykdomsutviklingen og bedre funksjonsevnen (eks. fysioterapi).

Hovedvilkåret for rett til rehabiliteringspenger er at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Det er ikke nok at man fra tid til annen har kontakt med helsepersonell, det må pågå en aktiv behandling innenfor eller utenfor helseinstitusjon, f.eks. hos lege, psykolog eller fysioterapeut.

Den funksjonshemmede må ha vært medlem i folketrygden en viss tid umiddelbart før kravet om rehabiliteringspenger blir satt fram. Det er nok med ett år hvis vedkommende har vært i arbeid, men det er alltid tilstrekkelig hvis en har vært medlem i trygden de siste tre årene. Den som er funksjonshemmet når han kommer til Norge, el blir det i det første året, må altså vente tre år før han kan få rett til rehabiliteringspenger. Den som tar opphold i utlandet, mister som hovedregel retten til pengene, men her finnes det unntak.

Retten til rehabiliteringspenger
Et viktig vilkår for rett til rehabiliteringspenger er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, skade eller lyte.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til ytelsen.

Rehabiliteringspenger gis bare til personer fra 18-67 år.

En kan få rehabiliteringspenger når en har brukt opp sine sykepengerettigheter. Dem som ikke har hatt rett til sykepenger f.eks. studenter og husmødre kan også få rett til rehabiliterings­penger når de har vært arbeidsuføre pga sykdom i ett år.

Hvis en tidligere har vært arbeidsufør, kommet seg tilbake til arbeid, for så å bli arbeidsufør på nytt, kan en ha rett til rehabiliteringspenger. Dette gjelder også i de tilfellene der en har avbrutt en yrkesrettet attføring på grunn av sykdom.

Det ytes rehabiliteringspenger til studenter under 26 år som har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av alvorlig sykdom.

Rehabiliteringspengene er skattepliktig og pensjonsgivende inntekt.

Varighet og størrelse
Rehabiliteringspenger løper vanligvis ett år sammenhengende. Rehabiliteringspenger besto tidligere av grunnpensjon, tilleggspensjon, ektefelletillegg og barnetillegg. Nå blir de beregnet etter omtrent samme måte som sykepenger.

Inntektsgrunnlaget for rehabiliteringspengene fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller de tre siste år. Den høyeste av disse grunnlagene blir brukt, men det regnes bare pensjonsgivende inntekt opp til 6G.

Rehabiliteringspengene utgjør som hovedregel 66 % av inntektsgrunnlaget. Ytelsen skal minst utgjøre 1,6 G. Fødte uføre og de som har blitt arbeidsuføre før fylte 26 år, har rett til en minsteytelse på 2,4 G.

Graderte rehabiliteringspenger
Dersom en har tapt en del av sin arbeidsevne, ytes det graderte rehabiliteringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av arbeidsevnen som er tapt. For en person som er i arbeid, fastsettes ytelsen på grunnlag av reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap.

Behandling av sakene
Søknader om rehabiliteringspenger behandles i første instans hos trygdekontorene. Vedtakene her kan klages inn for fylkestrygdekontoret og deretter inn for Trygderetten.

Ta opp med din lege om du bør søke om rehabiliteringspenger. Søknaden sendes trygdekontoret. Det kan være lang saksbehandlingstid, så send søknaden minst 10 uker før sykepengene utløper.

For fullstendig informasjon om dine rettigheter når det gjelder rehabiliteringspenger bør du henvende deg til trygdeetaten.

(Skadesiden.no)