dreamstimeextrasmall 41843458

Som trafikkskadet har du sikkert mange spørsmål om hvilke rettigheter du har i forhold til det ansvarlige forsikringsselskap, i forhold til egne forsikringsordninger og i forhold til folketrygden.

Dersom du har engasjert advokat, lurer du kanskje også på hvordan din erstatningssak vil bli lagt opp av advokaten og hvor lang tid det går før saken endelig kommer i mål.

Redegjørelsen om gangen i en personskadesak kan forhåpentlig gi deg svar på noen av dine spørsmål.

Som trafikkskadet har du krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som ansvarlig for ulykken. I tillegg har du normalt også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet, skal til sammen dekke ditt totale tap. Ettersom erstatningsreglene og trygdereglene henger nøye sammen, vil du her på Skadesiden.no finne en kortfattet orientering om begge regelsettene.

Dersom du har pådratt deg personskade anbefales at du snarest mulig etter trafikkulykken søker bistand hos advokat.

1. Opprette skadesak

Som regel vil du som skadelidt ha sendt inn skademelding etc. til forsikringsselskapet før advokat kontaktes. Det vil i så fall være opprettet en skadesak med eget skadenummer. Når advokaten får dette skadenummeret, vil han/hun kunne innhente kopi av opplysningene selskapet har. Dette vil for eksempel være opplysninger om skadevolders skademelding, takst-rapporter og reparasjonsfakturaer m.m.  

2. Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger

Det er du som skadelidt som har bevisbyrden for skaden og det økonomiske tapet. Du må derfor utrede din egen skade for å kunne fremme et krav. Dette arbeidet bistår advokaten din deg med. 

I forbindelse med utredningen av skaden, er det nødvendig for din advokat å innhente journaler fra leger, sykehus, fysioterapeuter, psykologer etc. som har behandlet deg. Helsepersonell har i utgangspunktet taushetsplikt. For at advokaten skal kunne innhente helseopplysninger, er det nødvendig at du løser helsepersonellet fra taushetsplikten gjennom å gi advokaten en fullmakt til å innhente opplysningene. Advokaten har et eget fullmaktsskjema som du må undertegne. 

3. Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.

I tillegg til journaler/epikriser fra helsepersonell som har behandlet deg, kan det i noen tilfeller være behov for spesialistutredning(er). Vanligvis er dette spesialister innen nevrologi, ortopedi eller fysikalsk medisin/rehabilitering.

Hvilken spesialist du kommer til kan være helt avgjørende for utfallet av skadesaken. Derfor bør spesialisten velges i samråd med din advokat. Ofte forsøker forsikringsselskapene å påvirke legevalget. Forsikringsselskapene foreslår ofte spesialister som erfaringsmessig avviser årsakssammenheng mellom skaden og skadelidtes plager, eventuelt bagatelliserer skadeomfanget. Det er viktig å unngå disse spesialistene. 

Som regel må det gå ca to år fra skadetidspunktet før spesialisten(e) kan avgi endelig vurdering av det varige skadeomfanget.

4. Saksbehandlingstid

Som skadelidt må du belage deg på at det tar tid før erstatningssaken er endelig avgjort. I mange tilfeller hjelper behandling, og kroppen bidrar til en viss grad å hele seg selv. Først når det er klart hva som er varig skade, vil endelig spesialisterklæring kunne avgis. Mange spesialister har lange ventelister, og dette kan forsinke sakens avslutning.

Noen saker er medisinsk sett ukompliserte, noe som gjør det lettere for partene å komme til enighet. Dette kan bidra til relativt kort saksbehandlingstid. Likevel er det ikke uvanlig at det tar 3-4 år fra skaden oppsto til man kommer til enighet med ansvarlig forsikringsselskap om skadeoppgjøret, og saken dermed kan avsluttes.

Dessverre ender en del skadesaker i retten. Dette kan for eksempel skyldes at ansvarlig selskap avviser ansvar, eller fordi man ikke kommer til enighet om selve erstatningsoppgjøret. I slike tilfeller kan det gå ytterligere to til fire år før saken er endelig avgjort.

NAV (FOLKETRYGDEN)

1. Sykepenger

Dersom du blir arbeidsufør (helt eller delvis) på grunn av skaden, har du vanligvis krav på sykepenger fra folketrygden. Som regel kan du motta sykepenger i inntil ett år. Dette kalles gjerne “maksdato for sykepenger”. Dersom du har høy lønn, har bonusbasert avlønning eller har pleid å jobbe mye overtid, dekker ikke sykepengene dette tapet.

Den differansen (lønnstapet) som i så fall oppstår mellom tidligere lønn og utbetalte sykepenger, er et økonomisk tap som forsikringsselskapet skal dekke.

Det anbefales å komme i kontakt med saksbehandleren på NAV så raskt som mulig. Både for deg og for saksbehandleren er det greit å ha snakket sammen. Saksbehandleren i NAV har plikt til å veilede deg med hensyn til dine rettigheter og plikter etter folketrygdloven. Dersom du har behov for arbeidsavklaringspenger, vil det være viktig å få sendt inn søknad om dette så tidlig at den er ferdigbehandlet før maksdato for sykepenger, dvs at du unngår å bli stående uten løpende folketrygdytelse.

2. AAP (arbeidsavklaringspenger)

Dersom du fortsatt er arbeidsufør ved maksdato for sykepenger, kan du som regel søke om arbeidsavklaringspenger. Dette utgjør ca 60 % av sykepengene. Forsikringsselskapet skal dekke differansen mellom tidligere lønn/sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Man kan som regel motta AAP i inntil fire år.

3. Uføretrygd

Dersom det konkluderes med at du aldri vil komme tilbake til arbeidslivet, eller hvis du bare delvis kan komme tilbake i arbeid, vil det være aktuelt å søke varig uføretrygd. Det er da et vilkår at du er minst 50% arbeidsufør. Dersom du for eksempel bare er 40% arbeidsufør, har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden. Uføretrygd løper til man går over på alderspensjon ved 67 år.

4. Stønader

Folketrygden har også andre stønader som kan være aktuelle:

- Grunnstønad er en ytelse du kan få innvilget dersom skaden medfører store ekstrautgifter.

- Hjelpestønad kan innvilges dersom du har behov for tilsyn og pleie.

Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg. NAV har plikt til å veilede deg om hvilke økonomiske rettigheter du har gjennom folketrygden.

HVA HAR DU KRAV PÅ FRA FORSIKRINGSSELSKAPET?

1. Erstatningsposter

Ansvarlig forsikringsselskap skal erstatte skader på klær, gjenstander og/eller kjøretøyet. I tillegg skal selskapet erstatte følgende poster:

- Påført inntektstap
- Fremtidig inntektstap
- Påførte og fremtidige merutgifter
- Ménerstatning

Som skadelidt har du plikt til å utnytte rettighetene du har etter folketrygdloven. Dette omtales ofte som at “trygden ligger i bunnen” for erstatningsoppgjøret. Forsikringsselskapet plikter bare å erstatte differansen mellom tidligere inntekt og samlet inntekt (inklusive folketrygdytelsene), samt andre skadepåførte utgifter som ikke dekkes gjennom folketrygden (for eksempel utvidet behov for hjelp i hjemmet). 

Kort sagt: Forsikringsselskapet skal - etter at folketrygdens ytelser er fullt utnyttet - dekke det resterende økonomiske tapet som skyldes skaden.

2. Ad lidt/påført inntektstap

Påført inntektstap er det tapet man påføres fra skadetidspunktet og frem oppgjørstidspunktet. Påført inntektstap er differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuell uførepensjon. 

Erstatningen for lidt/påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning. Dette betyr at du får utbetalt skatt som skal betales av erstatningsbeløpet. A den grunn bør du sette til side skattedelen på en egen konto, slik at pengene kan betales til kemneren når skatten innkreves. Forsikringsselskapene er pliktige å sende melding om utbetalingen til likningskontoret.

Ad fremtidig inntektstap

Ved erstatningsoppgjøret legges normalt til grunn at du uten skaden ville ha vært i arbeid frem til du skulle gå over på alderspensjon ved 67 år. 

Erstatning for tap i fremtidig erverv er ikke skattepliktig som inntekt. Derfor får du kun erstattet nettodifferansen mellom inntekt med og uten skaden, dvs. inntektstapet etter fradrag for skatt.

Det årlige nettotapet multipliseres med antall gjenværende yrkesaktive år fra oppgjørstidspunktet frem til alderspensjon, og utbetales som en engangserstatning. Det gjøres et fradrag for rentefordelen av at du får hele erstatningen utbetalt som et engangsbeløp. Dette kalles “neddiskontering” av erstatningen.

3. Ad påførte og fremtidige merutgifter

Som skadelidt har du krav på å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til legebesøk, fysioterapeut, tannlege etc. (som skyldes skaden) av forsikringsselskapet i den grad dette ikke dekkes av NAV. Selskapet skal også dekke dine transportutgifter i forbindelse med slike legebesøk og behandlinger. Det er derfor viktig at du tar vare på alle kvitteringer slik at utgiftene kan dokumenteres. I tillegg vil kvitteringene være av stor betydning for å kunne dokumentere og beregne fremtidige merutgifter.

På samme måte bør du ta vare på kvitteringer for utgifter til nødvendig rengjøring og vedlikehold av bolig som du eventuelt ikke lenger er i stand til å utføre på grunn av skaden. I den grad dette ikke dekkes av NAV, er forsikringsselskapet ansvarlig for å erstatte disse utgiftene.

Dersom du har behov for spesielle hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også dette være utgifter som forsikringsselskapet skal erstatte.

Vi har utarbeidet et skjema over hvilke utgifter som kan være aktuelle.

4. Ad ménerstatning

Ménerstatning er en erstatningspost for de rent medisinske følgene av skader, og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer hovedsakelig etter standardiserte regler, men det skal også tas hensyn til ménets betydning for den personlige livsutfoldelse (individuelle hensyn).

Ménerstatning forutsetter normalt at du er blitt påført minst 15% varig medisinsk invaliditet.

PRIVATE FORSIKRINGER

I tillegg til ytelser fra NAV og ansvarlig forsikringsselskap, kan det være at du har private forsikringer som kan komme utbetaling.

1. Ulykkesforsikring

Mange har en ulykkesforsikring. Dette kan være tegnet privat, eller være en kollektiv forsikring via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Slike forsikringer kan på nærmere betingelser gi utbetaling som kommer i tillegg til det som utbetales fra ansvarlig forsikringsselskap.

Dersom skaden skjedd mens du utfører ditt arbeid, kan det være at skaden er å anse som en yrkesskade. Det er i slike tilfeller viktig at du følger opp at arbeidsgiver melder skaden inn til både forsikringsselskapet og NAV.

Dersom du blir påført varig medisinsk invaliditet som fører eller passasjer i bil, vil du som regel være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkesforsikring. Denne forsikringen kommer i tillegg til ovennevnte forsikringer. Dette er en frivillig tilleggsforsikring, men de fleste personbiler har denne dekningen. Slik forsikring kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er lavere enn 15%.

2. Ferie- og fritidsforsikring

I disse forsikringene er det ofte inntatt en ulykkesforsikring. Mange tror denne forsikringen kun dekker tap av feriebagasje, fri hjemreise ved skade eller sykdom o.l.

3. Kredittkort, medlemskap i foreninger etc.

Noen kredittkortselskaper har inkludert en ulykkesforsikring i kortet. I tillegg har noen idrettslag og foreninger tegnet ulykkesforsikringer for sine medlemmer.

4. Pensjonsforsikringer

Dersom man har en pensjonsforsikring, vil tapt ervervsevne kunne utløse krav mot angjeldende livsforsikringsselskap om utbetaling av uførepensjon. Dette er en månedlig ytelse som skal erstatte løpende inntektsbortfall som følge av tap av ervervsevnen.

Vær oppmerksom på at denne type pensjoner ofte medfører redusert erstatningen fra forsikringsselskapet på tilsvarende måte som uførepensjon fra NAV.

5. Gjeldsforsikring

Gjeldsforsikringer vil kunne dekke resterende boliglån. Vilkårene varierer fra selskap til selskap. Noen krever minst 50 % medisinsk invaliditet, mens andre kan komme til utbetaling dersom minst 50% av ervervsevnen tapes som følge av skaden.

OPPDRAGSAVTALE OG ADVOKATENS SALÆR ETC.

Når du engasjerer advokat er det du som er oppdragsgiver og som derfor er ansvarlig for dekning av advokatens salær og utgifter. Forsikringsselskapene plikter imidlertid å dekke utgifter for det som heter «nødvendig juridisk bistand» før tvist oppstår mellom partene.

Selskapene forsøker å begrense hva som er å anse som nødvendig juridisk bistand. Det kan derfor oppstå uenighet om hva som skal dekkes. Det hender derfor at selskapet ikke gir full refusjon for salær samt utgifter skadelidte har hatt for å få utredet skadeomfanget, dvs. dekning for utenrettslig bistand fra den advokat du har engasjert. Dersom saken går til retten, er det retten som fastsetter både utgifter og salær forut for stevning (utenrettslig bistand) og utgifter og salær etter at stevning er tatt ut (rettssakens omkostninger).

De fleste har en rettshjelpsforsikring innebygget i sin bilforsikring, eller i sin hjem- eller villaeierforsikring. Under visse vilkår kan salær fra uttak av stevning dekkes under rettshjelpsforsikringen, men skadelidte må betale ca 20% av omkostningene i egenandel.


Kontakt oss

for en gratis vurdering av din sak:

Powered by ChronoForms - ChronoEngine.com

Domstolnytt



Skadesiden.no eies av Advokatfirmaet Robertsen AS, Postboks 2724 Solli, 0204 Oslo. Besøksadresse: Sommerrogaten 17, Oslo. Inngang fra Frognerveien.

Telefon 05789 eller +47 22 12 24 90. Telefax: +47 22 12 24 81. Epost: kontakt@skadesiden.no. Web: www.skadesiden.no.