Skadesiden                                     
 Yrkesskade
- Orientering om gangen i en yrkesskadesak og om hva du har krav på som yrkesskadet

- Rettigheter ved yrkesskader og yrkessykdom

 

 

 

Orientering om gangen i en yrkesskadesak/yrkessykdomsak og hva du har krav på som yrkesskadet

I. Innledning

Som yrkesskadet, enten det er på grunn av en arbeidsulykke eller på grunn av yrkessykdom, har du sikkert mange spørsmål om hvilke rettigheter du har i forhold til det ansvarlige forsikringsselskap, i forhold til egne forsikringsordninger og i forhold til folketrygden. Dersom du har engasjert advokat, lurer du kanskje også på hvordan din erstatningssak vil bli lagt opp av advokaten og hvor lang tid det går før saken endelig kommer i mål. Denne redegjørelsen kan forhåpentlig gi deg svar på noen av dine spørsmål. 

Som yrkesskadet har du krav på erstatning fra det forsikringsselskapet hvor din arbeidsgiver har tegnet lovpålagt yrkesskadeforsikring i henhold til lov av 16. juni 1989 nr. 65 med forskrifter. Dette er en forsikring som alle arbeidsgivere plikter å tegne. Foruten krav under denne forsikringen, har du også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet, skal til sammen dekke det totale økonomiske tap som yrkesskaden eller yrkessykdommen påfører deg. Ettersom erstatningsreglene og trygdereglene henger nøye sammen, vil du nedenfor finne en kortfattet orientering om begge regelsettene.

Selv om din arbeidsgiver ikke skulle ha tegnet yrkesskadeforsikring, vil du likevel få den erstatning du har krav på. Kravet må da fremmes overfor Yrkesskadeforsikringsforeningen som er en fellesorganisasjon for forsikringsselskapene. Foreningen behandler erstatningskrav i de tilfellene hvor arbeidsgiver er uforsikret.

Når du engasjerer advokat plikter advokaten å sørge for at rettigheter du har fra forsikring og trygd ikke går tapt, og at du får det du har krav på. Men du har også selv plikter overfor din advokat. Du er ansvarlig for at advokaten mottar korrekte opplysninger om de forhold som angår saken. Du er i utgangspunktet også ansvarlig for dekning av advokatens utgifter og salær. Nærmere regler om dette vil fremgå av den oppdragsavtalen som normalt blir inngått når klientforholdet etableres, jf. punkt VI nedenfor.

 

II. Gangen i en yrkesskadesak


1. Innledning

Når arbeidsgiver får kjennskap til at en arbeidsulykke har inntruffet, plikter han å sende melding om dette til trygdekontoret og arbeidskontoret. Dette har normalt allerede skjedd når skadelidte kontakter advokat. Videre skal arbeidsgiver sende melding om skaden til forsikringsselskapet. Det vil da være opprettet en skadesak i selskapet og skadenummeret bør du meddele advokaten straks du tar kontakt. Advokaten kan da innhente de opplysninger selskapet måtte sitte på og som du selv ikke har.


2. Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger

For at advokaten skal kunne danne seg et bilde av personskaden eller yrkes-sykdommen, er det nødvendig å innhente journaler fra de leger og sykehus som har hatt deg til behandling. Legene har taushetsplikt, og for at advokaten skal få opplysningene, er det nødvendig at du gir ham en skriftlig fullmakt til å innhente disse opplysningene. På den måten løser du legen fra taushetsplikten. Advokaten utsteder fullmaktsskjemaet som du må undertegne.

Det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap. Skadelidte må derfor utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig.

Forsikringsselskapene sender ofte til skadelidte et generelt, dvs. ubegrenset fullmaktsskjema til undertegning, slik at selskapet selv kan innhente opplysninger fra leger m.fl. om din helse før og etter skadetilfellet (ulykken eller sykdommen) inntraff. I en ren ansvarssak, som en yrkesskadesak er, har skadelidte ingen plikt til å gi selskapet fullmakt. For at skadelidte skal ha kontroll over faktainnsamlingen, frarådes skadelidte å gi motparten, dvs. forsikringsselskapet, en slik omfattende fullmakt.

Det ligger ikke i dette at selskapene skal hindres i saklig innsyn i skadelidtes sykehistorie, men det skal i så fall skje under full kontroll med at opplysningene er korrekte og med sikkerhet for at skaden får den riktige fokusering i spørsmålet om årsakssammenheng.

Ofte ser vi følgende scenario: Før yrkesskaden fungerte vedkommende i yrkeslivet - selv med sine evt. "gamle" plager som folk ofte har. Etter skaden - selv om den ikke behøver å være betydelig i medisinsk henseende, ser vi at skadelidte faller ut av yrkeslivet - helt eller delvis. Selskapet vil da forsøke å avvise/begrense sitt ansvar under henvisning til helseplager man hadde før yrkesskaden.
Utgangspunktet er imidlertid at selskapet må akseptere skadelidte som han var før skaden og selskapets påberopelse av "gamle plager" og sykehistorie, vil derfor i de fleste tilfellene ikke medføre redusert erstatning.


3. Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.

De erklæringer advokaten har behov for i din sak, vil være fra din faste lege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å innhente flere spesialisterklæringer og for hver av erklæringene må du fremstille deg for undersøkelse hos angjeldende spesialist. Normalt vil vedkommende være nevrolog, ortoped, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller kanskje spesialist i arbeidsmedisin.

Valget av spesialist kan ha stor betydning for utfallet av din sak, og selve valget bør skje i samarbeide med din primærlege og advokat. Spørsmålet om valg av spesialist er forøvrig et stadig tilbakevendende diskusjonstema fordi forsikringsselskapene - uten rett - ofte forsøker å påvirke legevalget.

Vanligvis vil ikke spesialistene avgi noen endelig erklæring før det er gått minst to år fra skaden skjedde, eller sykdommen ble konstatert. Men ofte tar det lengre tid. Ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister er vanligvis lang - et halvt til ett år er ikke uvanlig. Vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og timebestilling, kan derfor skje ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger.


4. Saksbehandlingstiden

På grunn av den lange ventetiden det kan være hos spesialistene, kan fremdriften i saken bli forsinket. Dette er en av årsakene til at saksbehandlingstiden i en personskadesak kan strekke seg over flere år. Normalt kommer man til en løsning innen 3-4 år etter skadedato dersom saken løses i minnelighet, dvs. at saken ikke går til retten. Noen saker er relativt greie og oversiktlig fra et medisinsk synspunkt, slik at saksbehandlingstiden blir kortere.

Dersom det ikke lykkes å komme til enighet med forsikringsselskapet om erstatningens størrelse, kan det bli nødvendig å gå til søksmål mot selskapet. Om dette skjer, kan det gå ytterligere 2-4 år før saken blir endelig avgjort.

 

III. Rettigheter fra folketrygden


1. Sykepenger

Blir du sykmeldt på grunn av skaden/sykdommen, har du normalt krav på sykepenger fra folketrygden. Disse kan løpe i inntil ett år fra du ble sykmeldt og gir 100% dekning av din faste lønn, men eventuelt tap av overtidsgodtgjørelse eller bonus, blir ikke dekket av sykepengeordningen. Dermed kan det oppstå et lønnstap som du har krav på å få dekket av forsikringsselskapet.

Det tilføyes at det er viktig at du får kontakt med rette vedkommende, dvs. "din" saksbehandler på trygdekontoret i den kommune du bor så tidlig som mulig. Be gjerne om et møte med vedkommende og legg frem din sak for ham/henne. Saksbehandleren vil også kunne gi deg en orientering om hvordan du skal forholde deg dersom medisinsk rehabilitering eller yrkesmessig attføring blir aktuelt. Trygdekontoret er pliktig til å orientere deg om dine rettigheter etter trygde-lovgivningen. All erfaring viser at du har mye å hente med selv å "stå på" overfor trygdemyndighetene samt å komme i dialog med rette vedkommende på ditt lokale trygdekontor.


2. Medisinsk rehabilitering

Etter ett år med sykepenger, går man som regel over på medisinsk rehabilitering og man får rehabiliteringspenger. Disse utgjør ca. 2/3 av din faste lønn, slik at det oppstår et lønnstap. I tillegg kommer tap som følge av de årlige lønnsjusteringene ettersom trygdeytelsene baseres på den inntekt du hadde før skaden. Også dette tapet, samt evt. overtidsgodtgjørelse eller bonus, skal forsikringsselskapet dekke.

Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at du får aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Man kan som hovedregel bare gå på rehabiliteringspenger i inntil ett år. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.


3. Attføringspenger

Når du har gått på rehabiliteringspenger, men fortsatt ikke er i stand til å arbeide, vil du gå over på yrkesmessig attføring. Attføringspengene ligger på samme nivå som rehabiliteringspengene. Når du går over på attføringspenger, vil din trygdesak bli overført fra trygdekontoret til arbeidskontoret.

Arbeidskontoret skal hjelpe deg til å komme tilbake i arbeidslivet - helt eller delvis. Man vil derfor forsøke deg i jobbtrening i et yrke man mener ligger til rette for deg. Det er ikke uvanlig at man forsøker med forskjellige typer arbeide. Tiden man går på yrkesrettet attføring varierer fra tilfelle til tilfelle. Normalt vil man ha avklart situasjonen innen ett år, men, særlig når det gjelder unge skadelidte, kan rehabiliteringsperioden bli lengre - opptil 2-3 år har vi sett eksempler på.


4. Uførepensjon

Dersom det etter rehabiliterings- og attføringsperioden konkluderes med at du overhodet ikke kan gå tilbake til arbeidslivet, eller bare kan arbeide i en redusert stilling (f.eks. 50%),vil din trygdesak bli overført fra arbeidskontoret til trygdekontoret igjen. Er arbeidsevnen nedsatt med minst 30%, har du som yrkesskadet krav på uførepensjon. Enten du får gradert eller 100% uførepensjon, vil det oppstå et inntektstap som forsikringsselskapet må erstatte. En innvilget uførepensjon gjelder i utgangspunktet frem til du fyller 67 år, og fortsetter deretter som alderspensjon. Det er ikke uvanlig med en ny vurdering av din uføresak etter 2-3 år. Dette gjelder særlig for unge skadelidte.


5. Stønader

Etter folketrygdlovgivningen kan du ha krav på forskjellige typer stønader. Reglene er for kompliserte og omfattende til at det kan gis en utfyllende redegjørelse for dem her. Den mest aktuelle stønaden er grunnstønad hvis skaden medfører ekstrautgifter av betydning.

Hvis du på grunn av skaden/sykdommen må ha tilsyn og pleie, har du i tillegg krav på hjelpestønad. Tidligere kunne man også få hjelpestønad til hjelp i huset, men dette falt bort fra 1. januar 1992. De som allerede hadde fått innvilget hjelpestønad for dekning av utgifter til hjelp i hjemmet, fikk imidlertid beholde den.

Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg.

Du kan få ytterligere informasjon om trygdens stønadsmeny ved som nevnt å henvende deg til ditt trygdekontor. Det er utgitt en rekke brosjyrer som kan være grei å få med seg. Også av denne grunn er det viktig å få en personlig kontakt med trygdekontoret.


6. Ménerstatning

Dersom skaden/sykdommen medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15%, vil du ha krav på særskilt ménerstatning fra trygden. I noen få tilfeller gis det også ménerstatning fra trygden på invaliditeter ned til 10%, men dette tilhører unntakene. I tillegg til ménerstatning fra trygden, vil du, når invaliditeten er på minst 15%, også ha krav på ménerstatning fra forsikringsselskapet, jf. nedenfor punkt IV nr. 4.

 

IV. Hva har du krav på fra forsikringsselskapet?

Etter gjeldende rett plikter skadelidte å utnytte de rettigheter som følger av trygdelovgivningen. I en erstatningssak uttrykkes dette gjerne slik at "trygden ligger i bunnen". Det blir med andre ord det overskytende tapet som kan kreves dekket av forsikringsselskapet.

Det er yrkesskadeforsikringsloven som regulerer hva du har krav på fra forsikringsselskapet. I korthet har du krav på å få dekket ditt inntektstap og utgifter som skaden påfører deg. I tillegg kan du ha krav på ménerstatning.


1. Påført inntektstap

Dette er det tap som løper fra du blir sykmeldt og frem til det såkalte oppgjørstidspunktet, dvs. datoen for når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap utgjør differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger og eventuell uføre-pensjon.

Erstatningen for påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning, dvs. at du også får utbetalt den skatt du skal betale av erstatningsbeløpet. Når du får utbetalt lønn fra arbeidsgiver, er jo som kjent skatten trukket ifra før utbetaling skjer. Vi råder deg til å avsette skattedelen på en særskilt konto, slik at du har pengene tilgjengelig når kemneren krever skatten innbetalt. Du er selv ansvarlig for at skatten blir betalt. Dette er selskapet uvedkommende, men selskapet plikter å sende melding om utbetalingen til likningskontoret. Selskapet sender normalt også kopi av meldingen til deg.


2. Fremtidig inntektstap

Ved erstatningsoppgjøret forutsettes det at du uten skaden ville ha vært i arbeide frem til du fyller 67 år og skulle gått over på alderspensjon.

Dersom skaden har inntruffet etter 1. januar 1991, beregnes erstatningen for tap i fremtidig erverv etter standardiserte regler. Har skaden skjedd tidligere, er det generelle erstatningsrettslige utmålings-regler som gjelder og ikke yrkesskade-lovgivningens standardregler.

Fordi det utmåles etter standardiserte regler, legges det i alle oppgjør til grunn at ingen har en inntekt lavere enn 7G (G = folketrygdens grunnbeløp) som svarer til kr 328.650,- pr. år pr. 01.05.1999. Erstatningen øker om du har en inntekt høyere enn 7G, men høyeste inntekt som kan legges til grunn ved utmålingen er på 10G. Har du en inntekt på mer enn 10G vil du med andre ord tape på standardreglene, mens de som har lavere inntekt enn 7G tjener på ordningen. I tillegg til inntekt avhenger erstatningens størrelse av alder og den ervervsmessige invaliditeten.


3. Påførte og fremtidige merutgifter

Ved yrkesskader dekker trygden en større andel av utgiftene enn det som normalt gjelder. Men utgifter du ikke får dekket av trygden, og som ansees rimelige og nødvendige grunnet skaden/sykdommen, har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer slik at du kan dokumentere utgiftene. Kvitteringene er også til stor hjelp når man skal vurdere de fremtidige merutgiftene.

Har man behov for særlige hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også disse utgiftene være dekningsmessig. Det samme gjelder for utgifter til rengjøring og vedlikehold av bolig i den grad man ikke lenger klarer å utføre slikt arbeide selv og utgiftene ikke dekkes av trygden. Som nevnt er kriteriet at utgiftene må ansees som nødvendige eller rimelige.

Ved vårt kontor har vi laget et eget skjema over hvilke utgifter som kan være aktuelle. Vi ber, når klientforholdet begynner, om at du fyller ut dette.


4. Ménerstatning

Ménerstatning er erstatning for de rent medisinske følger av skaden, dvs. tap av funksjon/helse og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer etter standardiserte regler.
For å ha krav på ménerstatning må man ha blitt påført minst 15% medisinsk invaliditet og den må være varig. Erstatningens størrelse avhenger i det vesentlige av størrelsen på den medisinske invaliditeten og skadelidtes alder på skadetidspunktet.

 

V. Private forsikringer


1. Ulykkesforsikring

Mange skadelidte har tegnet ulykkesforsikringer, enten privat eller kollektivt via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Etter nærmere betingelser, bl.a. graden av medisinsk invalditet, vil disse gi en utbetaling som kommer i tillegg til det som følger av punkt IV ovenfor.

Dersom skaden skjedde mens du var fører eller passasjer i bil som ble benyttet i arbeidsgivers tjeneste, og skaden skjedde i arbeidstiden, vil du ofte være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkes-forsikring. Forsikringen kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er under 15%. Som regel er utbetalingen maksimert til kr 200.000,- ved 100% medisinsk invaliditet.


2. Kredittkort, medlemskap i foreninger etc.

Enkelte kredittkortselskaper har innarbeidet en ulykkesforsikring i kortet. Undersøk om du har slike ordninger. Videre har enkelte idrettslag og foreninger tegnet ulykkesforsikringer for sine medlemmer.
Orientér deg hos ditt lag/forening hvorvidt det er tegnet forsikringer som kan være aktuelle i din sak.


3. Pensjonsforsikringer

Er man dekket under en pensjonsforsikring, gjerne i arbeidsforhold (kollektiv pensjonsforsikring) eller ved såkalt egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES), vil tap av ervervsevnen utløse krav mot angjeldende livsforsikringsselskap om dekning av uførepensjon. Dette er en månedlig ytelse som skal gi erstatning for løpende inntektsbortfall som følge av tap av ervervsevnen.

Uførepensjon i arbeidsforhold reduserer imidlertid erstatningen fra forsikrings-selskapet på samme måte som uførepensjon fra folketrygden. Slik samordning skal i utgangspunktet ikke finne sted dersom du selv har betalt premien for pensjonsforsikringen.


4. Gjeldsforsikring

Dersom du har tegnet gjeldsforsikring, vil denne etter en skade kunne dekke det resterende av dine låneforpliktelser på boliglån. Vilkårene er noe forskjellig fra selskap til selskap. Noen krever minst 50% medisinsk invaliditet, mens andre (de beste ordningene) kommer til utbetaling dersom du mister minst 50% av ervervsevnen som følge av skaden.

 

VI. Oppdragsavtale og advokatens salær etc.

Når du engasjerer advokat er det du som er oppdragsgiver og som sådan ansvarlig for dekning av advokatens salær og utgifter. Forsikringsselskapene plikter imidlertid å dekke utgifter for det som heter "nødvendig juridisk bistand" før tvist evt. er oppstått mellom partene. Hva som ansees som nødvendig juridisk bistand, er det i praksis selskapene som i sin egen interesse bestemmer, dvs. begrenser, og som det derfor kan bli uenighet om. Det hender derfor at du ikke får full refusjon for salær og utgifter fra det ansvarlige selskap for å få utredet skadeomfanget, dvs. dekning for utenrettslig bistand fra den advokat du har engasjert. Går saken til retten, er det retten som fastsetter såvel utgifter og salær forut for stevning (utenrettslig bistand), som utgifter og salær etter at stevning er tatt ut (rettssakens omkostninger).

De fleste har en rettshjelpforsikring som etter nærmere regler dekker utgifter til advokat i anledning av tvist. Disse gjelder dessverre ikke ved yrkesskader idet selskapene har tatt inn unntak for yrkesskadesaker.

Når du engasjerer advokat, vil det normalt bli inngått en oppdragsavtale som regulerer forholdet mellom deg og din advokat. Dette er således praksis ved vårt kontor i personskadesaker.

Under sakens gang vil vi i henhold til oppdragsavtalen sende deg kopier av alle brev/dokumenter som kommer inn i din sak og alle brev som sendes ut. Du må på din side huske på å ta kopi til deg selv av de dokumentene du sender advokaten. På den måten vil din saksmappe inneholde de samme dokumentene som advokatens, og du kan kontrollere fremdriften i saken, samt påpeke eventuelle feil.
Synes du at fremdriften i saken er for dårlig, bør du be om et møte med advokaten.

 

VII. Litt om rettssaker og anke

I de fleste personskadesakene vi har til behandling ved vårt kontor, kommer vi på vegne av skadelidte til en minnelig løsning med forsikringsselskapene. At en sak går til retten, er derfor heller unntaket enn regelen. Mange er ikke klar over dette.

Av de sakene som går til retten, er det igjen enkelte som blir forlikt før hovedforhandlingen. Av de som går til hovedforhandling, er det igjen noen få som blir forlikt under rettsforhandlingene. Dommeren vil nesten alltid spørre om det er muligheter for forlik.

Situasjonen i rettssalen er ukjent for de fleste. Mange blir derfor nervøs og usikker når hovedforhandlingen nærmer seg. Dette er forståelig. Normalt avtar imidlertid nervøsiteten seg når rettssaken først er kommet igang.

Forhandlingene i retten finner normalt sted i en saklig og rolig atmosfære, og etter lovbestemte regler. Først får skadelidtes advokat, benevnt prosessfullmektig, ordet for å gjøre rede for sakens faktum og bevis og de rettsregler som er av betydning for å nå frem med kravet i saken. Innledningsforedraget, som dette kalles, avsluttes med at advokaten nedlegger påstand. Påstanden innebærer normalt et krav om at selskapet dømmes til å betale erstatning begrenset oppad til et bestemt beløp etter rettens skjønn, samt at selskapet dømmes til å betale skadelidtes saksomkostninger før og etter saksanlegg.

Deretter får motpartens advokat ordet til innledningsforedrag og nedleggelse av påstand.

Når motparten er ferdig, tar retten ofte pause. Deretter begynner bevisførselen.

Du vil da få anledning til å avgi partsforklaring. Partsforklaringen starter med at dommeren ber deg forsikre at du vil si den hele og fulle sannhet og ikke skjule noe som er av betydning for saken. Dette kalles formaning. Deretter vil først din advokat få stille deg spørsmål, så motpartens advokat og underveis vil også dommeren kunne stille spørsmål. Partsforklaringen er alltid meget viktig for at retten skal få et korrekt inntrykk av tvistens faktiske sider (yrkesskadens omfang, årsakssammenheng, tap i fremtidig erverv og merutgifter etc.).

Etter partsforklaringen vil eventuelle vitner i saken bli avhørt. Dette skjer på samme måte som ved partsforklaringen. Har man flere vitner, skal de gjerne ikke forklare seg om det samme, men om forskjellige sider ved saken. På den måten får vi belyst flere spørsmål saken reiser.
Når vitnene er ferdig med sine forklaringer, vil den eller de sakkyndige avgi forklaring.
Det hender at befaring av skadestedet (ved ulykker) og/eller skadelidtes hjem finner sted. Befaring av hjemmet kan være nødvendig for at retten skal få en bedre forståelse av behovet for eventuell nødvendig ombygging av boligen.

Etter bevisførselen (herunder forklaring fra de sakkyndige), vil din prosessfullmektig få ordet til oppsummering, dvs. avsluttende innlegg - også kalt prosedyre. I prosedyren vil advokaten på grunnlag av det som er fremkommet under bevisførselen, redegjøre for hvilke konklusjoner man bør trekke, både forsåvidt gjelder faktum og jus. Der det er nødvendig vil prosessfullmektigen også imøtegå de synspunkter motparten har kommet med i sitt innledningsforedrag. Til slutt nedlegges endelig påstand.
Motpartens prosessfullmektig gis så ordet til prosedyre.

Dernest får så din advokat ordet til eventuell replikk. I replikken imøtegår han kort det motparten har anført i sin prosedyre. Til slutt får motparten ordet til eventuelle bemerkninger til replikken. Dette benevnes duplikk. Etter dette tas saken opp til doms og retten heves.

Dommen blir ikke avsagt i retten umiddelbart etter at hovedforhandlingen i en sivil sak er avsluttet. Alt etter sakens vanskelighetsgrad og omfang, vil det normalt gå en til to måneder inntil dom foreligger. I enkelte spesielle tilfeller kan det ta lengre tid.

Dersom begge parter aksepterer domsresultatet, er saken endelig avgjort. I motsatt fall har hver av partene anledning til å anke til full prøvelse av sakens faktum og de rettsregler som anses av betydning. I så fall må ny behandling skje i lagmannsretten. Fra anke inngis og til saken kommer opp til behandling, tar det vanligvis minst ett år. Lagmannsrettens dom kan ankes videre til Høyesterett, men de fleste anker blir avvist i Høyesteretts kjæremålsutvalg som virker som en silingsinstans. I så fall blir lagmannsrettens dom endelig.

Det tilføyes at også etter anke har partene anledning til å inngå forlik på ethvert tidspunkt av sakens gang.

 

(Skadesiden.no)