Yrkesrettet attføring

NB! Arbeidsavklaringspenger er en ny stønad som fra 1. mars 2010 skal erstatte de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Hvis du på grunn av skade eller sykdom ikke klarer å arbeide, kan yrkesrettet attføring være aktuelt. Det mest vanlige er at du på grunn av sykdom eller skade ikke lenger klarer det yrke du har eller hadde. Gjennom yrkesrettet attføring skal du bli i stand til å skaffe deg eller beholde høvelig arbeid.

Det er også nødvendig å gjennomgå yrkesrettet attføring når du søker om uførepensjon. Årsaken er at i mange tilfeller vil en ikke vite om din inntektsevne er tilstrekkelig nedsatt til å få uførepensjon, før du har vært gjennom yrkesrettet attføring. Også den som mottar hel eller gradert uførepensjon kan søke om yrkesrettet attføring. 

Varig nedsatt inntektsevne
For å få yrkesrettet attføring må din evne til å utføre inntektsgivende arbeid være varig nedsatt eller dine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass må ha blitt vesentlig innskrenket. Når det skal vurderes om du fyller disse krav vil det bli lagt vekt på din alder og hvilke evner, utdanning, yrkesbakgrunn du har. Arbeidsmulighetene på ditt hjemsted og arbeidsmulighetene på andre steder, der det er rimelig at du tar arbeid, er også av betydning. Det er et krav at inntektsevnen din ikke er helt uvesentlig nedsatt. Dette betyr at du kan ha krav på yrkesrettet attføring selv om du fortsatt er i stand til å forsørge deg selv. Inntektsevnen behøver heller ikke allerede være nedsatt. Det kan være nok at den ventes å ville bli nedsatt.

For å finne ut om inntektsevnen er nedsatt, sammenlignes de inntektsmuligheter du hadde før du ble syk med hvilke muligheter du har til inntekt etter at du ble syk. Når det skal vurderes om inntektsevnen din er varig nedsatt er det avgjørende hvordan din situasjon vil bli, dersom yrkesrettet attføring ikke settes i verk. Er sykdommen av forbigående art vil du ikke få yrkesrettet attføring.

Nødvendig og hensiktsmessig tiltak
Yrkesrettet attføring er kun aktuelt dersom det blir vurdert å være et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for at du skal bli i stand til å skaffe deg eller beholde høvelig arbeid. Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig og hensiktsmessig for deg, vil dette bli sett i sammenheng med det som er formålet med yrkesrettet attføring at du skal oppnå høvelig arbeid. Det må alltid være en rimelig mulighet for at du kan få høvelig arbeid. Med høvelig arbeid menes et arbeid du er i stand til å utføre selv om du er syk. Det vil bli lagt særlig vekt på dine fysiske og psykiske forutsetninger.

Det må avklares hvilke tiltak som er mulig for deg å gjennomføre og om tiltaket er hensiktsmessig. Det vil da bli lagt vekt på medisinske forhold, utdannelse og praksis, ressurser, egnethet, alder, motivasjon og andre utdannings- og arbeidshindrende faktorer. Selv om et tiltak er hensiktsmessig for deg er det ikke sikkert det er nødvendig. Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig vil det bli stilt spørsmål om hvor omfattende tiltaket må være for at du skal oppnå målet, høvelig arbeid. En lang og kostbar utdannelse kan være hensiktsmessig for deg. Men hvis du gjennom et kortere kurs kan få høvelig arbeid er den lange utdannelsen ikke nødvendig.

I noen tilfeller kan du få innvilget mer omfattende attføring enn det som generelt sett ville vært nødvendig. Dette gjelder hvis du har en særlig tung funksjonshemning. Det antas at du i et slikt tilfelle må være bedre kvalifisert enn friske søkere for å kunne konkurrere om en stilling innenfor det aktuelle yrket.

Gangen i en attføringssak
Hovedregelen er at du henvender deg til trygdekontoret på det stedet der du har folkeregistrert adresse. Du søker om attføring på eget skjema. Oppfyller du de medisinske vilkårene blir saken din sendt over til Aetat for vurdering om yrkesrettede attføringstiltak skal igangsettes.

Aetat vedtar om du får yrkesrettet attføring. Aetat veileder og bistår når planen for arbeid skal utarbeides og gjennomføres. I søknadsskjemaet må du opplyse om de forhold som kan ha betydning for saksbehandlingen av ditt krav.

Før du går til ditt første møte med arbeidskontoret så tenk nøye igjennom hva slags attføringstiltak du mener er nødvendig og hensiktsmessig for deg. Det vil bli lagt vekt på din motivasjon og begrunnelse for hvorfor du ønsker akkurat dette tiltaket. Vær realistisk, for mange vil sykdommen sette en grense får du innvilget et attføringstiltak du er motivert for å gjennomføre vil også mulighetene for at det skal lykkes være større.

• Arbeidstrening for å gjøre deg bedre kvalifisert til et yrke. Det mest vanlige er da at du hospiterer ved en arbeidsplass. Hospitering gis normalt for inntil 12 måneder. Mottar du uførepensjon kan det godkjennes hospitering for inntil tre år.

• Skole med et offentlig godkjent undervisningsopplegg. Alle skoler som gir rett til støtte fra Statens Lånekasse er offentlig godkjent. Når det gjelder skolegang som attføringstiltak kan du, dersom de er nødvendig og hensiktsmessig, få innvilget alt fra grunnutdannelse til lengre universitetsutdannelse.

• Kurs som gir deg formalkompetanse i forhold til et yrke. For eksempel bransjekurs innen ulike yrkesområder. Kurs kan innvilges som brevkurs/korrespondansekurs.

• Lønnstilskudd som skal gjøre deg mer attraktiv for en arbeidsgiver. Du vil få verdifull yrkespraksis.

Attføringspenger under yrkesrettet attføring
Den som gjennomgår yrkesrettet attføring kan få stønad til livsopphold (attføringspenger) og stønad til å dekke bestemte utgifter (attføringsstønad).

Attføringspenger skal kompensere for bortfalt eller manglende arbeidsinntekt. Attføringspengene er skattepliktige og regnes som pensjonsgivende inntekt.

Inntektsevnen må være nedsatt med minst halvparten.

Attføringspenger kan gis både til den som er sykepengedekket, husmødre, studenter og andre som ikke har rett til sykepenger. Fyller du vilkårene for rett til både sykepenger og attføringspenger, får du den høyeste ytelsen.

Den som er delvis ervervsufør og som gjennomgår attføring, vil som regel ikke kunne utnytte sin restarbeidsevne til å skaffe seg egen inntekt. I de fleste tilfeller er det nødvendig at den funksjonshemmede setter alle sine ressurser inn på å få til en vellykket attføring. Attføringspenger kan da ytes med hundre prosent selv om den funksjonshemmedes inntektsevne for eksempel bare er nedsatt med halvparten.

Attføringspenger kan ytes i ventetiden før attføringstiltak blir satt i verk, i ventetiden under attføringen, og i ventetiden etter attføringsperioden (før vedkommende har fått tilbud om eller fått arbeid).

Attføringsstønad
Attføringsstønad dekker spesielle utgifter knyttet til gjennomføringen av planen. Aetat kan dekke disse utgiftene:

• Flytting i forbindelse med attføring eller arbeid

• Skoleutgifter

• Fadder/praktisk hjelp

• Reiseutgifter

• Arbeidsgivers utgifter i forbindelse med arbeidstrening i bedrift

• Boutgifter.

Avslutning
I de tilstramningene som ble gjennomført i vilkårene for rett til uførepensjon i begynnelsen av 1990-årene, ble det lagt stor vekt på en skjerping av attføringskravet. Bakgrunnen for disse tilstramningene var å hindre en fortsatt vekst i antall uførepensjonister på linje med veksten i 1980-årene. En fornyet gjennomgang av regelverket med det samme siktemålet er nylig gjennomført av Sandmann-utvalget, se NOU 2000: 26. Begrunnelsen er todelt: Folketrygdens utgiftsside må for det første komme under kontroll. Dessuten blir det også ansett som ugunstig for den enkelte å bli en passiv trygdemottager dersom en vesentlig del av arbeidsevnen er i behold. Det er særlig attføringskravene overfor yngre personer som er blitt skjerpet.

Finn Linde Eriksen

(Skadesiden.no)