Invaliditetstabellen

Den medisinske invaliditet fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen del II og III

Les mer om dette i artikkelen: Menerstatning og hvordan den medisinske invaliditetsgrad fastsettes.

Del II.

Invaliditetstabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) 

   Skadefølge Medisinsk
    invaliditet
    i prosent
1 Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver  
1.1 Ansikt, kjeve og svelg  
  Punktene 1.1.1 - 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det  
  som er mest dekkende ut fra situasjonen.  
1.1.1 Tap av tunge - helt eller delvis  
   a) Delvis, mindre enn 50 prosent 0-14
   b) Delvis, mer enn 50 prosent 15-44
   c) Totalt tap av tunge 45
1.1.2 Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen) 40
1.1.3 Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon 25-49
1.1.4 Tap av tygge- og svelgefunksjon,  
  sondeernæring nødvendig 50-70
  Invaliditetsgraden avhenger av hvordan  
  sondeernæringen må utføres.  
1.1.5 Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste  
  strukturelle forandringer i kjeveleddet 10-15
  Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller  
  der den skadde bare kan ta inn føde i form av  
  flytende kost eller farsekost.  
1.1.6 Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter 16-30
1.1.7 Kjeveleddsankylose, total 30-50
  Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.  
1.1.8 Tanntap 0-20
  Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang,  
  protesefunksjon og den skaddes alder.  
  Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling  
  av kjeven graderes på samme måte.  
1.1.9 Xerostomi (tørrhet i munnhulen) 10
1.1.10 Totalt tap av strupehodet, med fistel i  
  luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni 50
1.1.11 Vansiret ansikt  
  Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til  
  graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering,  
  konturdefekter, arr eller transplantater adherente  
  til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig  
  og om det har lett for å danne seg sår.  
   a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet  
   plastikkirurgisk behandling 0-14
   b) Moderat vansiring 15-24
   c) Omfattende vansiring 25-34
   d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet) 35-50
1.1.12 Tap av øre  
   a) Tap av ett ytre øre 15
   b) Tap av begge ytre ører 25
1.1.13 Total skalpering 15-35
  Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden  
  og resultatet av plastikkirurgisk behandling.   
1.2 Øyet/synet  
  Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor  
  foreligger samtidig, fastsettes det først en  
  invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et  
  skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige  
  skadefølgene (defektene).  
  Defekter i de sentrale og parasentrale delene av  
  synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn  
  defekter i de perifere delene. Defekter i de  
  nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn  
  tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.  
  Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets  
  synsfelt gir lav grad.  
1.2.1 Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)  
  ved begrenset synsstyrke  
Syns-6/66/126/186/246/366/602/600
tap(1.0)(0.5)(0.33)(0.25)(0.17)(0.10)(0.03) 
6/6 0 0 5 8 10 12 16 20
(1.0)                
6/12 0 0 5 10 12 15 18 22
(0.5)                
6/18 5 5 20 25 30 35 40 45
(0.33)                
6/24 8 10 25 40 45 50 55 60
(0.25)                
6/36 10 12 30 45 55 60 65 70
(0.17)                
6/60 12 15 35 50 60 75 80 85
(0.10)                
2/60 16 18 40 55 65 80 95 100
(0.03)                
0 20 22 45 60 70 85 100 100
1.2.2 Totalt synstap 100
1.2.3 Synstap på ett øye  
   a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt 20
   b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt 25
1.2.4 Total homonym hemianopsi - høyresidig 45
1.2.5 Total homonym hemianopsi - venstresidig 40
1.2.6 Partiell homonym hemianopsi 20-30
1.2.7 Ensidig større defekt nedad eller temporalt 5-10
1.2.8 Bitemporal hemianopsi 25-34
1.2.9 Diplopi  
   a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av  
   blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling 0-10
   b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig  
   forstyrrende dobbeltbilder 15
   c) Permanent diplopi som er så forstyrrende  
   at øyet må okkluderes permanent 20
1.2.10 Ptose 15
1.2.11 Tåreflod 0-10
1.2.12 Afaki  
   a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse) 15
   b) Dobbeltsidig uten IOL 20
   c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre 10
   d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år  
   eller yngre 15
   e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med  
   IOL hos personer eldre enn 35 7
   f) Afaki på eneste seende øye 35
1.2.13 Kjemiske skader på hornhinnen (cornea)  
  med kosmetisk effekt 0-14
  Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.  
  Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen  
  med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.  
1.2.14 Ensidig sphincterlammelse 5-10
1.2.15 Akkomodasjonslammelse  
  Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er  
  bare aktuelt for personer under 35 år.  
   a) Ensidig 10
   b) Dobbeltsidig 15 
1.3 Øret/hørselen  
1.3.1 Nervus stato-acusticus  
   a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller  
   ervervet så tidlig at talen er uforståelig i  
   samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig 100
   b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig  
   tale og godt ordforråd 65
   c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt 15
1.3.2 Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter  
  utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset  
  høreapparat når det kan bedre hørselen  
   a) mindre enn 35 dB 0
   b) 35 - 39 dB 1-5
   c) 40 dB 10
   d) 45 dB 20
   e) 50 dB 30
   f) 55 dB 35
   g) 60 dB 40
   h) 65 dB 45
   i) 70 dB 50
   j) Inntil øret (ad aurem) 55
   k) Totalt, binauralt 65
  Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller  
  distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent  
  invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet  
  (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.   
1.4 Andre hjernenervefunksjoner  
1.4.1 Tap av lukte- og smakssans  
   a) Luktesans 5
   b) Smakssans 5
   c) Både lukte- og smakssans 15
1.4.2 Skade av nervus trigeminus  
  Smerte ved denne tilstanden vurderes i  
  tillegg etter punkt 1.4.3.  
   a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall 10
   b) Totalt unilateralt grenutfall 5
1.4.3 Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)  
   a) Lette, viser seg i stress-situasjoner 5-14
   b) Betydelige 15-44
   c) Excessive, med stor smerteintensitet 45-70
1.4.4 Skade av nervus facialis  
   a) Total paralyse - ensidig 15
   b) Bilateral paralyse 30
   c) Enkeltgrener  
     Første enkeltgren 15
     Andre eller tredje gren 8
1.4.5 Skade av nervus accessorius 8
1.4.6 Skade av nervus hypoglossus  
   Ensidig paralyse 15
1.4.7 Skade av nervus laryngeus recurrens  
   a) Ensidig tap 8
   b) Dobbeltsidig paralyse 30 
1.5 Svimmelhet og balanseforstyrrelser  
1.5.1 Kronisk svimmelhet uten objektive funn 0-14
  Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9  
  (demens mv) og heller ikke sammen med punktene  
  2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader.  
1.5.2 Svimmelhet og balanseforstyrrelser med  
  sikre objektive funn 15-30
  Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.  
  Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av  
  hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv)  
  og punktene 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader.   
1.6 Afasi  
  Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer  
  til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.  
  Velg det alternativet som gir best resultat  
  for pasienten.  
  Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på  
  inntil 20 prosent invaliditet.  
  Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap  
  kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.  
  Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.  
  For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise  
  fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.  
  Punktene 1.6.1 - 1.6.4 kan ikke brukes sammen  
  med punkt 1.9 (demens mv).  
1.6.1 Lette vanskeligheter med å forstå og//eller  
  produsere språk og skrift 20-34
1.6.2 Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller  
  produsere språk og skrift 35-54
1.6.3 Afasi med forståelse av språksymboler, men  
  pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift  
  (ekspressiv afasi og agrafi) 55-64
1.6.4 Afasi med manglende forståelse av språksymboler  
  og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi  
  og agrafi), inadekvat språk 65-84
1.6.5 Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv 85-100 
1.7 Epilepsi  
  Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art  
  og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon  
  og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det  
  gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.  
1.7.1 Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll 5-14
1.7.2 Sjeldne og mindre anfall 15-29
1.7.3 Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura 30-49
1.7.4 Hyppige, alvorlige anfall uten aura 50-69
1.7.5 Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske  
  anfall eller komplekse partielle anfall) på  
  tross av optimal terapi, med behov for regelmessig  
  og daglig tilsyn eller pleie 70-90 
1.8 Hemiparese  
  Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer  
  til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.  
  Velg det alternativet som gir best  
  resultat for pasienten.  
  Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap  
  kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.  
  Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på  
  inntil 20 prosent invaliditet.  
  Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.  
  For ikke-dominant hemisfære gis det samme  
  prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.  
1.8.1 Lett hemiparese/ataksi 20-29
1.8.2 Moderat hemiparese/ataksi 30-59
1.8.3 Uttalt hemiparese/ataksi 60-89
1.8.4 Hemiparalyse 100 
1.9 Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk  
  hjerneskade (encephalopathi)  
  Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i  
  alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan  
  ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt  
  trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende  
  impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting,  
  vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten  
  påvisbare objektive nevrologiske utfall).  
  Disse punktene skal ikke brukes sammen med  
  punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).  
1.9.1 Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses-  
  problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet,  
  emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom 0-14
  Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved  
  nevropsykologisk undersøkelse som indikerer  
  hjerneorganisk skade.  
  Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen  
  med punkt 2.1 (nakkeskader).  
1.9.2 Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat  
  redusert funksjon i dagliglivet 15-29
  Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved  
  nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante  
  for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante  
  nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk  
  undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.  
1.9.3 Mer uttalte subjektive symptomer enn i  
  punktene 1.9.1 og 1.9.2 30-44
  Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved  
  nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante  
  for hjerneorganisk skade.  
1.9.4 Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å  
  kunne fungere i dagliglivet 45-59
  Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og  
  mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse  
  som er signifikante for hjerneorganisk skade.  
1.9.5 Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten  
  av ressursene går med til daglige gjøremål 60-74
  Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn  
  som er signifikante for hjerneorganisk skade.  
  Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.  
1.9.6 Betydelig demens med behov for regelmessig og  
  daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming 75-84
1.9.7 Meget alvorlig demens med behov for konstant  
  skjerming 85-100 
1.10 Psykiske lidelser  
  Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige  
  punktene i tabellen med mindre det foreligger  
  selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende  
  diagnosekriterier/diagnoseverktøy.  
1.10.1 Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)  
  Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad  
  lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av  
  daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon,  
  konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt  
  svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo  
  eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.  
  Tilstanden må være verifisert av psykiater/  
  spesialist i klinisk psykologi.  
    a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet  
   og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig  
   tap av personlig eller sosial utfoldelse 0-14
   b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av  
   sviktende funksjon, slik at dagliglivet  
   hemmes vesentlig 15-34
   c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende  
   regresjon, psykogene smerter eller  
   vegetative symptomer 35-54
1.10.2 Kroniske eller hyppig residiverende psykoser  
   a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-,  
   orienterings- eller vurderingsevnen med små  
   utslag for daglige gjøremål 0-14
   Denne gruppen brukes også for pasienter som  
   over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.  
   b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-,  
   orienterings- eller vurderingsevnen  
   uten store atferdsavvik 15-34
   Denne gruppen brukes også for pasienter  
   som trenger fast medikasjon.  
   c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,  
   orienterings- eller vurderingsevnen med så store  
   atferdsavvik at det medfører ulemper for  
   pasienten selv så vel som for omgivelsene 35-54
   d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,  
   orienterings- eller vurderingsevnen med så store  
   atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig  
   opphold i institusjon 55-84
   e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,  
   orienterings- eller vurderingsevnen med så store  
   atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold  
   i institusjon med skjermingstiltak 85-100 
2 Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)  
  Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller  
  underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller  
  rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor,  
  jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.  
  Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de  
  lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg  
  må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2  
  (cervical tverrsnittslesjon). De kan således  
  gi tilsvarende høy invaliditet.   
2.1 Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet  
  nakkedistorsjonsskader  
  Punktene 2.1.1 - 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.  
  De psykiske og autonome plagene som kan ledsage  
  tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget  
  konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt  
  trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet,  
  svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser  
  uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).  
  I den utstrekning det er sammenfallende symptomer  
  som beskrives, må punktene 2.1.1 - 2.1.3 brukes som  
  alternativer og ikke sammen med:  
   - punkt 1.5.1  
   - punkt 1.9.1  
2.1.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter  
  i halsryggsøylen 0-9
  Herunder lette følger av nakkedistorsjon.  
2.1.2 Moderat nedsatt funksjon, med middels  
  sterke smerter og nedsatt bevegelighet  
  i halsryggsøylen 10-19
2.1.3 Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen  
  med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet  
  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert  
  skjelettforandring 20-30
  Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader  
  uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring,  
  men hvor det foreligger svært sterke smerter.  
  I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i  
  dagliglivet)-skala, smerteskala og ev.  
  arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden  
  av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.  
2.1.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele  
  halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro 12
2.1.5 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele  
  halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro 20 
2.2 Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)  
  Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt,  
  vurderes dette i tillegg etter punkt 6.  
2.2.1 Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette  
  til middels sterke smerter i brystryggsøylen 0-14
2.2.2 Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen  
  med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet  
  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert  
  skjelettforandring 15-20
2.2.3 Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen  
  med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte-  
  eller lungefunksjon, og uten smerter i ro 10 
2.3 Korsryggen (Lumbalcolumna)  
2.3.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen 0-9
2.3.2 Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med  
  middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet 10-19
2.3.3 Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med  
  sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet  
  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert  
  skjelettforandring 20-30
2.3.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen  
  med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro 20 
2.4 Hele ryggsøylen (Columna totalis)  
  Dette punktet skal ikke anvendes sammen  
  med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.  
2.4.1 Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med  
  sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd  
  og andre alvorlige skader 30-40
2.4.2 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna  
  med dårlig stilling 30
2.4.3 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna  
  med dårlig stilling (som ved fullt utviklet  
  Bekterev eller svær scoliose) 65 
2.5 Skade/sykdom i ryggmargen  
  Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle  
  tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert  
  invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).  
2.5.1 Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere)  
  med totalt tap av all nevrologisk funksjon  
  nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi) over 100
  Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt  
  bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.  
2.5.2 Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med  
  totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor  
  tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi) 90
2.5.3 Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap  
  av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået 70-90
2.5.4 Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal  
  behandling) som følge av nevrologisk skade  
  eller sykdom 25-34
2.5.5 Totalt tap av kontroll av urinblæren alene  
  som følge av nevrologisk skade eller sykdom 40
2.5.6 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm  
  som følge av nevrologisk skade eller sykdom 60
2.5.7 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm  
  samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av  
  nevrologisk skade eller sykdom 70
2.5.8 Totalt tap av seksualfunksjon som følge av  
  organisk nevrologisk skade eller sykdom 35
  Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.  
  Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap  
  av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15  
  prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.  
  Disse punktene skal brukes som alternativ  
  til punkt 7.5 om urininkontinens av  
  annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.   
3 Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene  
  Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer  
  fra det autonome nervesystemet som  
  funksjonsbortfallet vanligvis medfører er  
  tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.  
  Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig,  
  ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser,  
  arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan  
  verdiene ut fra en funksjonell vurdering av  
  tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4),  
  likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.   
3.1 Unilateral amputasjon  
  Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade  
  på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:  
Invaliditet for beste arm/hånd:Fradrag for motsatt arm/hånd:
Under 11 prosent ingen reduksjon
11 - 20 prosent 1 prosentpoeng
21 - 30 prosent 2 prosentpoeng
31 - 40 prosent 3 prosentpoeng
41 - 50 prosent 4 prosentpoeng
51 - 60 prosent 5 prosentpoeng
over 60 prosent 6 prosentpoeng
3.1.1 Amputasjon av eller på en finger  
  Tommel  
   1) Halve ytre falang (med tap av negl) 8
   2) Ytre falang 12
   2a) Halve grunnfalang og ytre falang 15
   3) Begge falanger 20
   4) Begge falanger og metacarp 25
  Pekefinger  
   5) Halve ytre falang (med tap av negl) 3
   6) Ytre falang 3
   7) Ytre to falanger 8
   8) Hele fingeren med eller uten metacarp 10
  Langfinger  
   9) Ytre falang 2
   10) Ytre to falanger 6
   11) Hele fingeren med eller uten metacarp 10
  Ringfinger  
   12) Ytre falang 2
   13) Ytre to falanger 4
   14) Hele fingeren med eller uten metacarp 7
  Lillefinger  
   15) Ytre falang 2
   16) Ytre to falanger 4
   17) Hele fingeren med eller uten metacarp 7
3.1.2 Flerfingeramputasjoner  
  Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-  
  amputasjoner er fastsatt i del III.  
3.1.3 Metacarpal hånd med gjenværende tommel 35
3.1.4 Proksimal metacarpal hånd 40
3.1.5 Håndledd 45
3.1.6 Distal underarm med god pro- og supinasjon 45
3.1.7 Proksimal underarm med god albuebevegelighet 50
3.1.8 Eksartikulasjon i albue, eller underarms-  
  amputasjon uten albuebevegelighet 55
3.1.9 Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus 55
3.1.10 Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-  
  amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap  
  av over halve humerus) 60 
3.2 Bilaterale amputasjoner  
  Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene  
  anvendes ren addisjon - ikke kumulativ. Det skal  
  da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.  
3.2.1 Amputasjon begge håndledd 75
3.2.2 Eksartikulasjon begge skulderledd 85 
3.3 Fingerskader  
  Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,  
  øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige  
  med inntil 6 prosentpoeng.  
  Det gis tillegg for sensibilitetstap som  
  beskrevet i punkt 3.8.  
3.3.1 Tommelen  
   a) CMC ankylose/artrodese i god stilling 8
   b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling  
   (ad + flex) 20
   c) MCP ankylose/artrodese i god stilling  
   (0-15 grader) 1
   d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling 5
   e) CMC og MCP ankylose i god stilling 10
   f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader) 4
   g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling 8
   h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling 10
   i) Instabilitet i MCP ledd 3
3.3.2 2. - 5. finger  
   a) Ankylose i DIP ledd i god stilling 1
   b) Ankylose i PIP ledd i god stilling 2
   c) Ankylose i MCP ledd i 2. - 4. finger i god stilling 5
   d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling 3
3.3.3 Pekefinger - ankylose i to ledd 7
3.3.4 Langfinger - ankylose i to ledd 7
3.3.5 Pekefinger - ankylose i tre ledd 10
3.3.6 Langfinger - ankylose i tre ledd 10
3.3.7 Ringfinger - ankylose i to ledd 5
3.3.8 Ringfinger - ankylose i tre ledd 5
3.3.9 Lillefinger - ankylose i to ledd 3
3.3.10 Lillefinger - ankylose i tre ledd
3.4 Skade på håndledd  
3.4.1 Bevegelsesutslag redusert til 60 grader  
  inklusive optimal stilling 3
3.4.2 Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon 30
3.4.3 Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon  
  og normal underarmsrotasjon 15
3.4.4 Skade på radioulnarledd
3.5 Skade på albueledd  
3.5.1 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon 25
3.5.2 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon 30
3.5.3 Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling  
  (10-20 grader pronasjon) 15
3.5.4 Ankylose/artrodese i god stilling 15
3.5.5 Ankylose/artrodese i dårlig stilling 20
3.5.6 Ankylose/artrodese i strak stilling 30 
3.6 Skade på skulderledd  
3.6.1 Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet 5
3.6.2 Instabilitet/residiverende luksasjoner  
  (etter operasjon) 5-12
3.6.3 Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-  
  thoracal bevegelse 30
3.6.4 Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-  
  thoracal bevegelse 12 
3.7 Følgetilstander ved glandeltoalette  
  (Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)  
   a) Funksjonstap i armen 5-14
   b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis 15-24 
3.8 Nerveskader på fingre  
  Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,  
  øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige  
  med inntil 6 prosentpoeng.  
  På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall  
  på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til  
  amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer  
  økt kuldefølsomhet.  
  Medisinsk invaliditet i prosent uten/med  
  beskyttelsessensibilitet:  
  Uten Med
a) Tommel    
   begge sider 12 8
   radialt 5 2
   ulnart 8 3
b) Pekefinger    
   begge sider 6 4
   radialt 5 3
   ulnart 1 0
c) Langfinger    
   begge sider 3 2
   radialt 2 0
   ulnart 1 0
d) Ringfinger    
   begge sider 2 2
   radialt 0 0
   ulnart 1 0
e) Lillefinger    
   begge sider 3 2
   radialt 1 0
   ulnart 2 1
3.9 Nervefunksjonstap i armen  
  Det som står i innledningen til punkt 3.1 om  
  fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.  
3.9.1 Skade på nervus thoracicus longus - total lammelse 8
3.9.2 Skade på nervus axillaris - total lammelse 8
3.9.3 Skade på nervus radialis  
   a) Sensibilitetsutfall alene 2
   b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon 14
   c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon 20
   d) Total lammelse 20
3.9.4 Skade på nervus ulnaris  
   a) Sensorisk utfall alene 3
   b) Motorisk utfall alene 12
   c) Motorisk utfall i hånden med  
   beskyttelsessensibilitet 15
   d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene 18
   e) Total lammelse (høy skade) med motorisk  
   og sensorisk utfall 25
3.9.5 Skade på nervus medianus  
   a) Lav skade, bare utfall av opposisjon 5
   b) Lav skade med opposisjon og med  
   beskyttelsessensibilitet 15
   c) Lav skade med opposisjon og uten  
   beskyttelsessensibilitet 17
   d) Lav skade uten opposisjon, men med  
   beskyttelsessensibilitet 17
   e) Lav skade uten opposisjon og uten  
   beskyttelsessensibilitet 23
   f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet 25
   g) Total lammelse (høy skade) uten  
   beskyttelsessensibilitet 30
3.9.6 Skade på flere nerver samtidig  
   a) Lav medianus og ulnaris med  
   beskyttelsessensibilitet 30
   b) Lav medianus og ulnaris uten  
   beskyttelsessensibilitet 32
   c) Høy medianus og ulnaris med  
   beskyttelsessensibilitet 40
   d) Høy medianus og ulnaris uten  
   beskyttelsessensibilitet 45
   e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus 55
   f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm 60
3.9.7 Skade på nerverot eller plexus  
  Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter  
  vedkommende nerverot eller plexusgrens  
  kliniske betydning, graden av sensibilitets-  
  og motoriske utfall samt graden av smerter.  
   a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)  
   og/eller lette motoriske utfall uten særlig  
   funksjonell betydning 3-14
   b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske  
   utfall, men med klar funksjonell betydning  
   i hånd eller arm 15-24
   c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske  
   utfall, men med klar funksjonell betydning  
   i hånd og arm 25-34
   d) Skade på flere plexusgrener/røtter med  
   sensoriske symptomer, markerte motoriske  
   utfall i arm og moderate motoriske utfall  
   i hånd, eller moderate motoriske utfall  
   i arm og markerte motoriske utfall i hånd 35-44
   e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med  
   sensoriske symptomer og markerte motoriske  
   utfall i arm og hånd 45-59
   f) Total skade på plexus brachialis  
   med ubrukelig arm 60 
3.10 Causalgier  
  Dette punktet skal brukes som alternativ til de  
  øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske  
  kriteriene for klassisk betydelig causalgia  
  major foreligger.  
  Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende  
  smerter med stor intensitet og av slikt omfang  
  at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner 50-70
  Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør  
  hjelp til påkledning og personlig hygiene.   
4. Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene  
  Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra  
  det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet  
  vanligvis medfører er tatt i betraktning i  
  invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-  
  komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær  
  smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer  
  og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en  
  funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp  
  med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med  
  mer enn 10 prosentpoeng.   
4.1 Amputasjon av tå/tær  
4.1.1 Stortåamputasjon 8
4.1.2 Tap av stortåens endefalang 4
4.1.3 Tap av andre tå 2
4.1.4 Tap av tredje tå 1
4.1.5 Tap av fjerde tå 1
4.1.6 Tap av lilletå 0
4.1.7 Tap av samtlige tær 12 
4.2 Amputasjon fot  
4.2.1 Fotamputasjon i nivå med ankelleddet 20
4.2.2 Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten) 15
4.2.3 Metarsal amputasjon 10
4.2.4 Tap av stortåstråle
4.3 Amputasjon kne/legg  
4.3.1 Eksartikulasjon i kne 35
4.3.2 Leggamputasjon  
   a) God protesefunksjon 15-24
   b) Dårlig protesefunksjon 25-34 
4.4 Amputasjon av lår/hofte  
4.4.1 Hemipelvektomi (halve bekkenet) 45
4.4.2 Hofteleddseksartikulasjon 45
4.4.3 Femur, under 3'' fra tuber 40
4.4.4 Femuramputasjon  
   a) God protesefunksjon 35-44
   b) Dårlig protesefunksjon 45-54 
4.5 Bilaterale amputasjoner  
4.5.1 Eksartikulasjon begge hofteledd 80
4.5.2 Amputasjon begge legger - god protesefunksjon 40 
4.6 Skade på ankelledd  
4.6.1 Ankelleddsartrodese/ankylose 10
4.6.2 Trippel/subtalar artrodese/ankylose 5
4.6.3 Pantalar artrodese 15
4.6.4 Artrose som utvikles som skadefølge eller  
  pga dårlig protese 5-10 
4.7 Skade på kneledd  
4.7.1 Kneleddsartrodese/ankylose 20
4.7.2 Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge  
  eller pga dårlig protese 5-10
4.7.3 Kneleddsprotese  
   a) Velfungerende, bare med minimale besvær 15
   b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i  
   form av noe smerter, lett instabilitet og  
   redusert styrke og bevegelighet 25
   c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i  
   form av sterke smerter instabilitet  
   og nedsatt styrke og bevegelighet 35
4.7.4 Tap av fremre korsbånd 5
4.7.5 Generell, ortosekrevende og symptomgivende  
  instabilitet 15
4.7.6 Tap av patella
4.8 Skade på hofteledd  
4.8.1 Hofteleddsartrodese/ankylose 25
4.8.2 Hofteprotese  
   a) Velfungerende, med minimale besvær 15
   b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og  
   lette smerter, lett instabilitet og  
   redusert styrke og bevegelighet 25
   c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og  
   middels til sterke smerter instabilitet  
   og nedsatt styrke og bevegelighet 35
4.8.3 Leddreseksjon (Girdlstone) 45 
4.9 Andre skader i underekstremitetene  
4.9.1 Hallux rigidus (stiv stortå) 3
4.9.2 Ortosekrevende benforkortning  
   a) Forkortning under 2 cm 0
   b) Forkortning 2-5 cm 3
   c) Forkortning over 5 cm 10
4.9.3 Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter  
  brudd i ekstremiteten  
   a) Med funksjonell betydning 10
   b) Med avgjørende funksjonell betydning 20 
4.10 Nervefunksjonstap i bena  
4.10.1 Skade på enkeltnerver  
   a) Skade på nervus obturator - total lammelse 6
   b) Skade på nervus peroneus - total lammelse 10
   c) Skade på nervus femoralis - total lammelse 15
   d) Skade på nervus ischiadicus - total lammelse 25
4.10.2 Skade på nerverot eller plexus  
  Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall  
  etter vedkommende nerverot eller plexusgrens  
  kliniske betydning, graden av sensibilitets-  
  og motoriske utfall samt graden av smerter.  
   a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)  
   og/eller lette motoriske utfall i ben  
   og/eller fot uten særlig funksjonell betydning 3-14
   b) Sensoriske symptomer, moderate til  
   markerte motoriske utfall i fot med klar  
   funksjonell betydning og moderate motoriske  
   utfall i ben 15-24
   c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske  
   utfall i ben med klar funksjonell betydning  
   og moderate motoriske utfall i fot 25-34
   d) Skade på flere røtter eller plexusgrener  
   med sensoriske symptomer og markerte  
   motoriske utfall i ben/fot 35-49
   e) Total skade på plexus lumbosacralis  
   med ubrukelig ben 50 
4.11 Causalgier  
  Dette punktet skal brukes som alternativ til de  
  øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske  
  kriteriene for klassisk betydelig causalgia  
  major foreligger.  
  Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter  
  med stor intensitet og av slikt omfang at de  
  har sterk betydning for dagliglivets funksjoner 50-70
  Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør  
  hjelp til påkledning og personlig hygiene.   
5 Skade/sykdom som gjelder huden  
5.1 Hudskader og hudsykdommer  
  Invaliditeten graderes etter funksjonstap -  
  ikke etter diagnose.  
5.1.1 Hudskade som leges uten men av betydning 0-14
  Ingen begrensning i livsutfoldelse utover  
  eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved  
  allergi for sjeldent brukte kjemikalier.  
5.1.2 Tilbakevendende hudskade 15-24
  Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes  
  av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets  
  aktiviteter.  
5.1.3 Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning  
  av dagliglivets aktiviteter 25-34
5.1.4 Kronisk hudskade som rammer utbredte  
  deler av kroppen 35-54
  Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av  
  dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler  
  av kroppen menes mer enn 30 prosent av  
  kroppsoverflaten.  
5.1.5 Arr  
  Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt  
  se punkt 1.1.11.  
  Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir  
  smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden  
  komme i tillegg.  
   a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter  
   med alminnelig gode resultater etter  
   ev. hudtransplantasjoner 0
   b) Moderat utbredte arr med litt  
   skjemmende utseende 0-14
   c) Omfattende og iøyenfallende arr samt  
   store transplantater med betydelige forandringer 15-24
   d) Særdeles omfattende og deformerende arr på  
   kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som  
   omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten  
   og med betydelige avvik fra normal hud  
   i farge og konsistens 25-30 
6 Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger  
6.1 Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon  
  Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen  
  (New York Heart Association). Den baserer seg  
  også på objektivt registrerbare tegn og resultater  
  i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser  
  som spirometri, og måling av gassdiffusjon og  
  hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.  
6.1.1 Det foreligger organisk sykdom, men uten  
  innskrenkning i fysisk aktivitet 0-14
  Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller  
  gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen  
  ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved  
  arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være  
  normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning  
  (100 +/- 20 prosent).  
6.1.2 Det foreligger organisk sykdom som medfører  
  innskrenkning i fysisk aktivitet 15-39
  Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe  
  eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.  
  middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat  
  vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved  
  arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre  
  enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt  
  (65 +/- 15 prosent).  
6.1.3 Det foreligger organisk sykdom som medfører  
  betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,  
  men ingen besvær i ro 40-64
  Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe  
  eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid  
  og gange på flat vei. Pasienten har problemer med  
  å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve  
  vil pasienten i høyden klare 50 prosent av  
  det som er forventet.  
6.1.4 Det foreligger organisk sykdom med besvær  
  i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,  
  f.eks. ved tale og av- og påkledning 65-100
  Pasienten er ute av stand til å utføre daglige  
  gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.   
6.2 Helt eller delvis fjernet lunge  
6.2.1 Lungelapp 15-24
6.2.2 Større deler av lungen 25-34
6.2.3 Total plastikk eller pulmektomi,  
  den andre lungen er frisk 35 
7 Skade/sykdom på bukorganer  
7.1 Mage/tarm  
7.1.1 Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt  
  uten operasjon  
   a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon 0-14
   b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,  
   eller inoperabelt 15-24
7.1.2 Plager etter reseksjon av magesekken 15-50
7.1.3 Utlagt tarm 15-34 
7.2 Milt  
7.2.1 Tap av milt - under 16 år 5
  Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan  
  ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår  
  som en kronisk følgetilstand.   
7.3 Nyrer  
7.3.1 Skade av nyrer  
   a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig  
   utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi) 10-50
   Vurderes i forhold til komplikasjonene.  
   b) Tap av en nyre, den andre er frisk 15
   c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre  
   er nedsatt eller den andre er et transplantat 25-74
   d) Tap av begge nyrene, m/dialyse 75-90
   e) Ureterskade medførende urinveisavledning 25-35
   Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes  
   i de mest kompliserte tilfellene.  
   Om pasienten bare har en nyre og ureter blir  
   skadd, skal vurderingen skje i forhold til  
   punktene a - d, avhengig av tilstanden.  
7.3.2 Vellykket nyretransplantasjon 30-40 
7.4 Kjønnsorganer  
7.4.1 Urethra-skade  
  Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for  
  kateterisering. Skade som gir komplikasjoner  
  som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme  
  invaliditet som angitt der. Se også punkt  
  7.3.1 om skade av ureter/nyre.  
   a) Lette forsnevringer, lar seg behandle  
   med intern urethrotomi, selvblokking, etc 5-14
   b) Alvorligere forsnevringer (krever  
   rekonstruktive inngrep) 15-30
   Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.  
   c) Som forrige, medførende urindeviasjon 15-35
   Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes  
   i de mest kompliserte tilfellene.  
   Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5  
   for tilstander med tap av sphincter-kontroll.  
7.4.2 Hel eller delvis amputasjon/fjerning  
  av ytre kjønnsorganer 20-50
  Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,  
  gjenværende funksjon og den skaddes alder.  
  Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.  
7.4.3    
7.4.3. Tap av testes/ovarier  
  a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal 5%
  b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt 20-44%
  Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.  
7.4.4 Samtidig skade/tap av testes/ovarier og  
  kjønnsdeler for øvrig 45-55
  Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i  
  de mest kompliserte tilfellene.  
7.4.5 Annet  
   a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer  
   som medfører erektil dysfunksjon 10-30
   Tilstanden vurderes i forhold til graden  
   av funksjonsnedsettelse og alder.  
   b) Fistel, vesicovaginale eller  
   urethrovaginale (kronisk) 30-50
   c) Fistel, vesicointestinale, kronisk 30-40
   d) Fistel, rectovaginale 25-50 
7.5 Urininkontinens  
  Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene  
  2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av  
  ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte  
  som i gruppene a, b og c under.  
   a) Lett 10
   b) Moderat 15-20
   c) Uttalt/komplett 40 
7.6 Urinretensjon  
   a) Medførende bruk av intermittent kateterisering 10-30
   b) Medførende bruk av permanent kateter 30
   c) Medførende urindeviasjon 25-40 
8 Andre skader og sykdommer  
8.1 Polynevropathier  
  I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter  
  i dagliglivet)-skala og standardiserte  
  arbeidsfysiologiske tester for å fastsette  
  graden av funksjonstap.  
8.1.1 Sensorisk polynevropathi  
   a) Lette symptomer 0-14
   b) Moderate symptomer i bena, lette i armene 15-24
   c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),  
   moderat i armene 25-34
   d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk  
   gange og markert svekket håndtering av objekter) 35-44
   e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier 45-54
8.1.2 Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi  
   a) Lette symptomer (ingen påvirkning  
   av gangfunksjonen) 0-14
   b) Moderate symptomer i bena, (påvirket  
   gangfunksjon, ev. bruk av drop foot  
   skinne), lette i armene (ingen/liten  
   svekket funksjon i hendene) 15-24
   c) Uttalt i bena, moderat i armene  
   (moderat funksjonssvikt i hendene) 25-44
   d) Generelt uttalt 45-54
   e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon  
   eller smertefulle parestesier 55-64
   f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon  
   og smertefulle parestesier 65-74
   g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier  
   og så stor bevegelseshemming at det er  
   nødvendig med pleie 75-84
8.1.3 Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender  
  Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.  
  Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser  
  skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen  
  av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).  
a) Stadium 0   0
  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer  
  Ingen fargeforandringer Ingen symptomer  
b) Stadium I   0-14
  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer  
  Enkelte hvite fingertupper Intermitterende eller vedvarende  
  Kortvarige episoder nummenhet med eller  
    uten parestesier  
c) Stadium II   15-19
  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer  
  Kortvarige episoder som Som ved stadium I, men  
  affiserer ytter- og med nedsatt følelse  
  midtfalangen til en eller    
  flere fingre    
d) Stadium III   20-29
  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer  
  Hyppige episoder som Som ved stadium II, men  
  omfatter alle falanger av med nedsatt berørings-  
  de fleste fingrene sensibilitet og  
    fingerferdighet  
e) Stadium IV   30-40
  Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer  
  Som ved stadium III, men Som ved stadium III  
  med trofiske hudforandringer    
  på fingertuppene    
8.2 Tap av bryst (mamma) hos kvinner  
   a) Tap av ett mamma med pene arr 5-15
   b) Tap av begge mammae med pene arr 25
   c) Tap av ett mamma med keloidholdige,  
   bengrodde arr 16-25
   d) Tap av begge mammae med keloidholdige,  
   bengrodde arr 25-44
  Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan  
  det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis  
  en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.  
  For yngre kvinner kan det gis et tillegg på  
  20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i  
  forbindelse med ev. amming.  
  Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan  
  det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander  
  som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.  
0 Endret ved forskrifter 6 feb 2002 nr. 13227 aug 2003 nr. 108224 nov 2006 nr. 1300.

Kontakt oss

for en gratis vurdering av din sak:

Powered by ChronoForms - ChronoEngine.com

Domstolnytt



Skadesiden.no eies av Advokatfirmaet Robertsen AS, Postboks 2724 Solli, 0204 Oslo. Besøksadresse: Sommerrogaten 17, Oslo. Inngang fra Frognerveien.

Telefon 05789 eller +47 22 12 24 90. Telefax: +47 22 12 24 81. Epost: kontakt@skadesiden.no. Web: www.skadesiden.no.