Personskade                    
- Trafikkskade
- Yrkesskade
- Forsikringer
- Voldsoffererstatning
- Skattefradrag

Tingsskade
- Brannskade

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger er en ny stønad som fra 1. mars 2010 skal erstatte de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Stortinget ønsket et enklere regelverk hvor den enkelte bruker skal slippe å bli sendt mellom ulike stønadsordninger, hvor man gjentatte ganger må dokumentere sine helseproblemene og begrensningene.

Arbeidsavklaringspenger skal ha et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet. Ordningen har som målsetting å bidra til en tidligere og tettere oppfølging fra NAV, som man håper vil medføre at folk raskere kommer tilbake i arbeid eller annen aktivitet. For noen kan resultatet også være en avklaring før varig uførepensjon.

Hvis du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, vil arbeidsavklaringspenger være den riktige ytelsen for deg.

Som de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad, er det et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid. Det er altså arbeidsevnen som står i fokus for vurderingen.

Du kan få arbeidsavklaringspenger når/mens

• Du er under aktiv behandling for å bli frisk, og dette tar lengre tid enn sykepengerettighetene dine
• Du er under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• Du er under arbeidsutprøving når dette er som en del av opptrapping av arbeid etter sykdom
• Du har forsøkt behandling og tiltak under oppfølging fra NAV 
• Det utarbeides en aktivitetsplan for deg
• du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling i inntil tre måneder
• du har en uføresøknad til behandling. Arbeidsavklaringspenger kan da gis i inntil 8 måneder
• hvis du er student uten rett til stipend under sykdom fra Lånekassen og har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studiene

Krav til deg:

• du må bo og oppholde deg i Norge
• du må være mellom 18 og 67 år
• Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært i arbeid, er det tilstrekkelig at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Ved godkjent yrkesskade er det ikke noe minstekrav til medlemstid i folketrygden.

  Det er også mulig å motta arbeidsavklaringspenger mens du er i utlandet dersom det er godkjent i arbeidsplanen fordi:

• du får medisinsk behandling i utlandet
• du deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet
• du kun midlertidig oppholder deg i utlandet, og dette ikke er til hinder for den avtalte aktivitet

Dersom du skal kunne beholde ytelser under arbeidsavklaringspenger i forbindelse med midlertidig opphold i utlandet, må det søkes på forhånd.

Hva kan du få av økonomisk bistand fra NAV?

Arbeidsavklaringspengene utgjør i utgangspunktet 66 % av inntektsgrunnlaget, men vil også variere avhengig av om du forsørger barn, mottar andre folketrygdytelser, om  arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år (”ung ufør”),  samt om det arbeidsuførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom

Arbeidsavklaringspengene utregnes per dag og gis for 5 dager pr uke.

Barnetillegg for under 18 år er kr 27,- per barn 5 dager pr uke.

Dersom du gjennomfører arbeidsrettede tiltak eller er under utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av:

• bøker og undervisningsmateriell
• daglige reiser til utredning eller tiltak
• utgifter til hjemreiser
• flytteutgifter
• barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
• ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Som et alternativ til arbeidsavklaringspenger kan man - hvis man har problemer med å komme seg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade - i en avgrenset periode få dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. 

Varigheten av arbeidsavklaringspenger

Varigheten av arbeidsavklaringspenger avhenger av ditt individuelle behov for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan man likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn 4 år, men i spesielle tilfeller kan stønadsperioden forlenges ut over dette.

Du kan motta arbeidsavklaringspenger i inntil 3 måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling. Du må i så fall være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker.

Hvis du har søkt om uførepensjon, kan du motta arbeidsavklaringspenger i inntil 8 måneder mens søknaden er under behandling.

Det er som hovedregel et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger at du sender inn meldekort til NAV hver 14. dag. Dette kan gjøres pr post eller internett.

Arbeidsavklaringspenger utbetales etterskuddsvis hver 14. dag.

Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. 

Man får en form for feriepenger gjennom at arbeidsavklaringspengene utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned.

Meldekortet har blant annet spørsmålet om arbeid. Dette for å beregne korrekt utbetaling. Det er viktig å fylle ut meldekortet riktig. Dersom du har spørsmål til utfyllingen, bør du henvende deg til ditt NAV-kontor for å forsikre deg at det blir riktig. I motsatt fall kan du oppleve at ytelsen blir redusert, eller du kan bli pålagt å tilbakebetale for mye utbetalt arbeidsavklaringspenger. Det anbefales at du ber om skriftlig svar på eventuelle spørsmål, slik at det ikke senere kan oppstå tvil om de svar NAV har gitt deg.

Av viktige punkter i forhold til registreing av arbeid på meldekortet, kan nevnes:

• Hvis du har arbeidet for andre, eller i selvstendig næringsvirksomhet i den perioden meldekortet gjelder for, skal du oppgi alle timer du har jobbet pr. dag, inkludert lørdag og søndag, kveld og natt. Dette gjelder kun lønnet arbeid.
• Som hovedregel skal du alltid oppgi det antall timer du faktisk arbeider. Hvis du får utbetalt lønn for flere timer enn du faktisk arbeider, for eksempel ved akkordarbeid eller liknende, skal du likevel føre opp timene du får betalt for.
• Har du en stilling som oppgis i prosentandel skal du regne om prosenten til timer. 100 prosent stilling utgjør som hovedregel 37,5 timer. En lærer som for eksempel arbeider i en 60 prosent stilling skal oppgi 22,5 timer på meldekortet.
• Utfører du arbeid som du ikke får inntekt av før på et senere tidspunkt, skal arbeidstimene likevel føres opp i den perioden arbeidet uføres. Dette kan for eksempel være:
• Lønnede verv
• Provisjonssalg
• Telefonsalg
• Frilansvirksomhet
• Home-parties
• Dersom du blir sykmeldt fra en deltidsstilling du har ved siden av arbeidsavklaringspengene, og du mottar sykepenger fra arbeidsgiver eller fra NAV, skal de timene du får sykepenger for oppføres som arbeid. Da får du reduserte arbeidsavklaringspenger og resten sykepenger. Hvis du ikke har tjent opp ny rett til sykepenger, skal du ikke føre opp arbeidstimer for sykefraværet. Du vil da få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger.
• Dersom du har et yrke som har en normal arbeidstid over/under 37,5 timer pr. uke, eller du deltar på deltidstiltak/ tiltak med lønn, må du kontakte NAV-kontoret ditt for å avklare hvordan du skal registrere timene. Tilsvarende gjelder hvis du har fått godkjent egenetablering som arbeidsrettet tiltak.

Hvordan søke arbeidsavklaringspenger

Utfylt søknadsskjema med vedlegg sendes til ditt lokale NAV-kontor. Du kan også kan få hjelp til utfylling av skjemaet på NAV. 

Beregning av arbeidsavklaringspenger – viktige punkter

• Arbeidsavklaringspengene fastsettes på grunnlag av inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Dersom gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene før dette gir et høyere beregningsgrunnlag, vil NAV bruke disse tallene i stedet.
• Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengene.
• Arbeidsavklaringspengene utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Dagsatsen din finner du ved å dele det årlige beløpet på 260.
• Hvis du forsørger barn under 18 år, har du krav på barnetillegg på kr 27,- pr.  barn 5 dager i uken. Dersom begge foreldre mottar arbeidsavklaringspenger, vil begge kunne motta barnetillegg.
• Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten, vil du likevel kunne motta arbeidsavklaringspenger. Årlig minsteytelse er på 1,97 ganger grunnbeløpet (G). Grunnbeløpet (G) er pr 1. mai 2009 kr. 72.881,-.
• Hvis du får nedsatt arbeidsevnen din før du fyller 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er årlig minsteytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Årlig minsteytelse på 2,44G kommer ikke til utbetaling før du fyller 20 år.

Yrkesskade og yrkessykdom

Hvis arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av en godkjent yrkesskade eller en yrkessykdom, skal arbeidsavklaringspengene beregnes på en noe gunstigere måte. NAV skal i slike tilfeller ta utgangspunkt i den inntekten du hadde på skadetidspunktet dersom dette gir det beste grunnlaget. I tillegg bortfaller kravet om forutgående medlemskap i folketrygden.

Ved yrkesskade/yrkessykdom kan du få arbeidsavklaringspenger selv om arbeidsevnen er redusert med bare 30 %.

Arbeidsavklaringspenger og lønnet arbeid

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 % på innvilgelsestidspunktet.

Dersom du kan være i noe inntektsgivende arbeid, skal arbeidsavklaringspengene som utgangspunkt reduseres etter hvor mange timer du har vært i lønnet arbeid. Dette er fordi arbeidsavklaringspengene er en erstatning for den arbeidsevnen du har tapt.

Reduksjonen beregnes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer du er i lønnet arbeid. Utbetalingen vil bli redusert fra første time du har arbeidet.

Du kan arbeide mellom 0 og 60 prosent av full stilling, og likevel motta reduserte arbeidsavklaringspenger. Arbeider du mer enn 60 prosent av full stilling, mister du retten til arbeidsavklaringspenger for den aktuelle 14-dagersperioden.

Arbeider du i et godkjent arbeidsrettet tiltak som enten er ulønnet eller som lønnes vesentlig lavere enn normalt, vil arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere timeantall enn det du faktisk arbeider.

NAV kan redusere arbeidsavklaringspengene dersom du kunne ha arbeidet mer enn du faktisk gjør. Dersom det er gjennomføringen av den arbeidsrettede aktiviteten som gjør det vanskelig å utnytte arbeidsevnen din, skal du likevel ha fulle arbeidsavklaringspenger.

Krav til å være i aktivitet

Det er et vilkår at du deltar aktivt i prosessen med å komme i arbeid dersom du skal kunne motta arbeidsavklaringspenger.

Eksempler på aktivitet kan være å delta i utarbeidelse av en aktivitetsplan, møte ved innkallinger fra NAV, eller delta aktivt i gjennomføring av behandling eller arbeidsrettede tiltak.

Kravene til egenaktivitet skal tilpasses funksjonsnivået ditt og helsetilstanden din.

Bortfall av arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger gis per dag. Dette innebærer at stønaden faller bort straks vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Du må derfor melde fra til NAV–kontoret ditt hvis du

• kommer i arbeid, helt eller delvis
• blir frisk, helt eller delvis
• avbryter tiltak eller behandling
• skal avvikle ferie eller permisjon
• sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
• endrer adresse
• blir innlagt på sykehus eller institusjon
• skal reise eller flytte til utlandet
• mottar pensjon fra annen pensjonsordning
• mottar barnetillegg og du får ansvar for flere eller færre barn
• mottar barnetillegg og barnet får inntekt
• har andre opplysninger som kan bety noe for retten til ytelser

Arbeidsevnevurdering i NAV

Arbeidsevnevurderingen innebærer at dine muligheter for å skaffe deg eller beholde arbeid skal vurderes. Dine ressurser og begrensninger skal vurderes i forhold til hva arbeidslivet og dagliglivet krever, og hvilke muligheter som finnes.

Overgangsregler

Hvis du har et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, vil vedtaket med virkning fra 1. mars bli omgjort til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler. Du vil i så fall få et eget orienteringsbrev om dette fra NAV.

Det er generelt sett av liten økonomisk betydning at ytelsen endres til arbeidsavklaringspenger. Unntaket er dersom du mottar tidsbegrenset uførestønad.

Dersom du har tidsbegrenset uførestønad gjelder perioden med overgangsregler tilsvarende det opprinnelige vedtaket du hadde fått innvilget, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2012. Hvis vedtaket om tidsbegrenset uførestønad varte ut over denne datoen, vil stønaden etter 31. desember 2012 bli beregnet etter ordinære regler om arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger beregnes på samme måte som tidsbegrenset uførestønad med unntak av barnetillegg.

Hvis du har hatt krav på særfradrag for alder og uførhet, vil du i stedet få utbetalt et tillegg til dagsatsen. Årsaken til dette er at arbeidsavklaringspenger skal skattes som arbeidsinntekt. Barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010 skal videreføres i overgangsperioden.

Hvis du hadde en uføregrad på mindre enn 100 prosent, vil stønaden din bli oppjustert til 100 prosent, men utbetalingen vil bli vurdert ut  fra hvor mye du jobber fra periode til periode.

Alt lønnet arbeid skal oppgis på meldekortet, og vil som hovedregel føre til at arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg blir redusert. Som en erstatning for friinntekten, kan du i overgangsperioden arbeide inntil 16 timer i løpet av 14-dagersperiodene uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert. Arbeidet må oppføres på meldekortet.

Honnørkort kan beholdes så lenge overgangsreglene gjelder.

(Skadesiden.no)